På bildet: Albert Einstein på forelesning Carnegie Institue of Technology i Pittsburgh i 1934. Foto: AP / NTB Scanpix
På bildet: Albert Einstein på forelesning Carnegie Institue of Technology i Pittsburgh i 1934. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Albert Einstein og skatteparadis

Einstein bekjente seg i hovedsak til tradisjonell sosialistisk kritikk av privat eierskap til produksjonskapital.

Meninger

I et ualminnelig pompøst innlegg med tittelen «J?accuse», skriver skattesvindeltiltalte Hans Eirik Olav i Dagbladet 20. juli «Albert Einstein forstod det; at skatt er en fiende av innovasjon, produktivitet og vekst - en fiende av verdens fattigste.»

Hvor Olav har henta denne forestillinga fra, er ikke godt å vite. Da det uavhenige sosialistiske tidsskriftet Monthly Review blei lansert i 1949 skreiv Einstein derimot en artikkel med tittelen «Hvorfor sosialisme?».

Følg debatten videre på Twitter og Facebook

Her bekjenner Einstein seg i hovedsak til tradisjonell sosialistisk kritikk av privat eierskap til produksjonskapital. Han peker på at fordelinga av verdi som skapes i denne måten å organisere produksjonslivet på fører til at de som ikke eier produksjonsmidler ikke får eierskap til verdiene som skapes.

Einstein tar til orde for planøkonomi og sosialt eierskap av produksjonskapital, men erkjenner at sosialismen har sine egne utfordringer.

Artikkelen er nok først og fremst historisk interessant, men den er fremdeles på mange måter aktuell. Ikke minst gir følgende passasje et interessant perspektiv på Olavs innlegg:

«Jeg kan nå kort peke på kjernen i vår tids krise. Det dreier seg om individets forhold til samfunnet. Individet er mer en noensinne blitt bevisst på at det er avhengig av samfunnet. Imidlertid oppleves ikke avhengigheten som et gode, som et organisk bånd, som en beskyttende kraft, men snarere som en trussel mot ens naturlige rettigheter, eller til og med mot ens økonomiske eksistens. (...) [D]enne forkrøplingen av individets sosiale bevissthet (...) regner jeg som kapitalismens største onde.»

Utviklingsland er særlig utsatt for kapitalflukt og skatteunndragelse. Effekten av dette er vanskelig å anslå, men det synes trygt å slå fast at modige entreprenører som oppfyller Hans Eirik Olavs moralske kall om å nekte staten inntekter, frarøver fattige land - og dermed mennesker - verdier som langt overgår den totale internasjonale utviklingshjelpa.

Skatteparadis truer staters mulighet til å oppfylle grunnleggende menneskerettigheter.