MOLDEJAZZ 2010:  Trondheim Jazzorkester og Magic Pocket i aksjon under sistnevntes JazZstipendvinnerkonsert. Nå foreligger konserten på cd. FOTO: LARS EIVIND BONES/DAGBLADET
MOLDEJAZZ 2010: Trondheim Jazzorkester og Magic Pocket i aksjon under sistnevntes JazZstipendvinnerkonsert. Nå foreligger konserten på cd. FOTO: LARS EIVIND BONES/DAGBLADETVis mer

Album i moldejazzekkoet

Trondheim Jazzorkester og Magic Pocket med prisvinnerkonsert på plate.

ALBUM: Vi er midt i årets Moldejazz, og som et ekko av fjorårets festival utkommer denne uka «Kinetic Music», konsertopptak med Trondheim Jazzorkester og kvartetten Magic Pocket i Molde Kulturhus i juli 2010.

MAGIC POCKET - Hayden Powell, trompet; Erik Johannessen, trombone; Daniel Herskedal, tuba; Erik Nylander, trommer - fikk Sparebank 1 SMN/Midtnorsk Jazzsenter/Moldejazz' store JazZstipend under Moldejazz for to år siden, og kvitterte oppskriftsmessig med en bestillingskonsert for prisvinner og Trondheim Jazzorkester det påfølgende år.

De tre MP-blåserne hadde komponert musikk for kvartetten og en utgave av TJO med åtte blåsere, en vokalist og to trommeslagere. Tre kinetiske/bevegelige skulpturer (derav albumtittelen) av Atle Selnes Nielsen var plassert i salen under konserten som en original og morsom visualisering/kommentering av musikken.

KVARTETTEN er blitt kalt et mini-brassband, og det er mye messingklang - lys og mørk - i den stort sett melodibaserte, noen ganger groovedrevne musikken. Men messingklangen opptrer også i dialoger eller fusjoner med klangen av treblåsere, perkusjon og stemme.

«Kinetic Music» er i det hele tatt en gedigen klangfest der store og små klangflak driver som dovne skyer på sommerhimmelen, som travle isflak i vårstore elver eller rokkedigre, mørke skygger i skaladypet.

Her gløder inspirerte soli over groover og droner, og klangfargerike mønstre veves uanstrengt, som i Powells intrikate «Bassclarinetteblues», på sett og vis tyngdepunktet på dette originale, velspilte og svært vellykkede albumet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

La det også være notert at TJO stiller med fire kvinnelige musikere, noe som gir en kvinneandel på 36,36 prosent. Det må kunne kalles løfterikt for en likestillingsutvikling som går seint, men sikkert.

UT av Moldejazz og trondheimsmiljøet springer også Monsters and Puppets, en duo og et album der Maria Kannegaard og Thomas Strønen opererer elektroniske effekter i tillegg til sine respektive hovedinstrumenter, el-piano og trommer.

Den fritt improviserte musikken er en lydsterk collage i ni deler/forløp der støy, forvrengte (industri)lyder, pulser, rytmefigurer, melodifragmenter og -linjer og kaskader av trommeslag møtes i ulike tempi og stemninger.

Som med all frijazz/impro, er dette musikk som «åpner seg» først ved så konsentrert lytting at en form for logikk og orden trer fram i det som møter øret. Strønen er fast trommeslager i Maria Kannegaard Trio, og de to kan hverandres musikalske adferd godt nok til å kommunisere nyanserikt, sømløst og sonisk spennende i dette halvt abstrakte landskapet der energien er den viktigste fellesplattformen og ingen lyd nødvendigvis er det den først gir seg ut for å være.

MED sitt «Siwan»-prosjekt - konserter og album - brakte Jon Balke den store marokkanske sangeren og musikkviteren Amina Alaoui (f. 1964) til et norsk publikum. Alaoui arbeider nyskapende i den andalusiske musikktradisjonen der fado, flamenco og nordafrikansk harmonikk og syngemåte klinger med, og på sitt første ECM-album, poetisk kalt «Arco Iris» («Regnbuen») gir hun fascinerende eksempler på sin kunst.

 Ledsaget av sin egen kvintett, der sønnen Iddris Agnel er perkusjonist og i noen grad gitarist, synger Alaoui sine egne og tradisjonelle melodier til 1000 år gamle tekster med et eventyr av en formidlerstemme, omsvøpt av vare lyder fra gitar, mandolin, oud og fiolin.

Dikt om evige temaer er oversatt og sånn sett forståeliggjort i det medfølgende tekstheftet, og albumet er i all sin eksotisk-mystiske, men like fullt enkle prakt en sjeldent bildeskapende skjønnhetsopplevelse.