Album til fryd og glede

Gregory Porters tredje album er en mester verdig. Men det er flere som leverer.

RULER: Gregory Porter er i ferd med innta teten blant mannlige jazzsangere, og hans Blue Note-debut, «Liquid Spirit», svekker ikke kandidaturet. Her er han under Oslo Jazzfestival i fjor. FOTO: TERJE MOSNES
RULER: Gregory Porter er i ferd med innta teten blant mannlige jazzsangere, og hans Blue Note-debut, «Liquid Spirit», svekker ikke kandidaturet. Her er han under Oslo Jazzfestival i fjor. FOTO: TERJE MOSNESVis mer

ALBUM: Etter to finfine gjennombruddsalbum på det lille selskapet Motéma («Water», «Be Good») er stjerneskuddet Gregory Porter nå over på det mye større Blue Note, samtidig som han både hypes og hylles som den nye store jazzvokalisten.

GREGORY PORTER: Overbevisende fra vokalstjerneskuddet.
GREGORY PORTER: Overbevisende fra vokalstjerneskuddet. Vis mer

Sånt kan gi betydelige medgangsskader, men klokelig nok har den sympatiske soul/gospel/blues/jazz-barytonen beholdt det mangeårige bakkemannskapet sitt på «Liquid Spirit».

«Trios»

Carla Bley/Andy Sheppard/Steve Swallow

5 1 6
Plateselskap:

ECM/Musikkoperatørene

Se alle anmeldelser

Samme gode og samspilte lag som sist står for tonefølget, og sammen med dem viser Porter seg nok en gang som en fabelaktig formidler av egne og andres sanger. Den ultralangsomme, inntrengende beretningen «When Love Was King» er jazzballadesang på øverste Tony Bennett/Frank Sinatra-hylle, og også i de mer fengende, soul/pop-orienterte sangene skinner Porter på nivå med de beste i bransjen.

MOPTI: Solid debut fra samspilt vinnerband.
MOPTI: Solid debut fra samspilt vinnerband. Vis mer

Versjonene av Max Roach/Abbey Lincolns «Lonesome Lover», Ramsey Lewis-hiten «The In Crowd» og standarden «I Fall In Love Too Easily» har personlighet, og styrker alle antakelser om at Gregory Porter kommer til å toppe mange «Best male jazz vocalist»-avstemninger framover.

«Trios»

Carla Bley/Andy Sheppard/Steve Swallow

5 1 6
Plateselskap:

ECM/Musikkoperatørene

Se alle anmeldelser

MOPTIS lenge imøtesette debutalbum, «Logic», kommer med godt tenkte og ditto spilte låter av saksofonist Harald Lassen, bassist Christian Meaas Svendsen og trompeter Kristoffer Eikrem. Sammen med gitarist David Aleksander Sjølie og trommeslager Andreas Wildhagen utgjør de vinnerbandet fra JazzIntro 2012, og med autoritet og vitalitet føyer Mopti seg inn i ei kvintettrekke der band som Masqualero og Atomic er prominent plassert.

SJUR MILJETEIG: Sein, men god solodebut fra sterk trompetist.
SJUR MILJETEIG: Sein, men god solodebut fra sterk trompetist. Vis mer

Blåserne gjør solid inntrykk, unisont som i harmonisk samklang og i kor, og et spenstig drivende komp og fint plasserte gitarklanger gjør Mopti til et interessant og dynamisk årvåkent band som virker like komfortabelt med robust melodispill som med friere musisering.

«Trios»

Carla Bley/Andy Sheppard/Steve Swallow

5 1 6
Plateselskap:

ECM/Musikkoperatørene

Se alle anmeldelser

TROMPETIST Sjur Miljeteig har holdt på for lenge og spilt med for mange — Friko, Solveig Slettahjell, Jaga Jazzist, Bugge Wesseltoft osv - til å kunne kalles ekte debutant, likevel er «It's Funny How Things Happen At Particular Times» utrolig nok hans første album i eget navn.

BLEY/SHEPPARD/SWALLOW: Osloklar veterantrio i toppslag.
BLEY/SHEPPARD/SWALLOW: Osloklar veterantrio i toppslag. Vis mer

Han har da også gjort det meste selv — laget låtene, spilt en rekke instrumenter, produsert, styrt spakene og mixet — og sikkert også tatt de grepene som har fått Olav Torget (gitar) og Peder Kjellsby (trommer) samt Hilde Marie Kjersem og Ane Dahl Torp (vokal) til å bidra.

«Trios»

Carla Bley/Andy Sheppard/Steve Swallow

5 1 6
Plateselskap:

ECM/Musikkoperatørene

Se alle anmeldelser

Miljeteig omgir den vakre trompettonen sin med mye lyd, gjerne i flere lag og i langstrakte så vel som andpustent fragmenterte forløp. «Miles Davis på teknofestival» er en spøkelsestanke som dukker opp noen ganger, men albumet sprenger også det bildet med sin dels høyeksplosive, dels langsomtvirkende musikkdynamitt. Rett nok blir Miljeteig, iallfall i mine ører, innimellom vel bredtpenslende og monumental, men hovedinntrykket av albumet avtegner seg som et uhyre profesjonelt gjennomført prosjekt som inviterer til både kontemplasjon og hemningsløs fridans. (Lanseringskonsert på Parkteatret i morgen, albumutgivelse fredag.)

MENS vi venter på at Carla Bley (77), Andy Sheppard (56) og Steve Swallow (72) skal innta Nasjonal jazzscene 10. oktober, er «Trios» en glitrende forberedelse. Her formidler trioen noen av Bleys fineste komposisjoner med den Mardøla-inspirerte «Utviklingsssang» og «Vashkar» i spissen, og fyller dem med et innhold som bare de tre kan gjøre etter mer enn 25 års samarbeid.

Spesielt saksofonist Sheppard glitrer, men Bleys egenartede pianospill og Swallows like umiskjennelig klingende el-bass er også perfekt i dette triouttrykket som rommer så mye av den moderne jazzhistorien fra de siste 40-50 åra.