MISFORSTÅTT?: Forfatter Amalie Kasin Lerstang (27) frykter at eldre litteraurkritikere ikke forstår den unge generasjonens subtile ironi. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
MISFORSTÅTT?: Forfatter Amalie Kasin Lerstang (27) frykter at eldre litteraurkritikere ikke forstår den unge generasjonens subtile ironi. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB ScanpixVis mer

Alder er bare tall

Unge forfattere etterlyser unge kritikere, men selv burde de se lenger enn sin egen korte nese.

Kommentar

I Aftenposten mandag 4. januar kan vi lese at «Forfattere etterlyser flere unge anmeldere». En av de unge forfatterne, Amalie Kasin Lerstang (27) sier det slik: «Jeg har lest anmeldelser skrevet av eldre litteraturkritikere hvor vår generasjons subtile ironi og språkbruk ikke er blitt helt forstått».

Lerstang konkretiserer ikke uttalelsen sin, og slik sett er den vanskelig å verifisere, men at en kritiker har misforstått noe i en bok i løpet av 2015 er garantert, helt uavhengig av forfatterens alder.

Argumentet til Lerstang impliserer på sin side at dagens unge forfattere, som altså er de i 20-åra, bryter så sterkt med tidligere norsk skjønnlitteratur at det er vanskelig for eldre kritikere å følge med.

Hadde det enda vært tilfelle, da hadde vi kunne snakke om tidenes mest spennende litterære generasjon! Men det kan vi ikke. Klart kan et slangord eller en referanse glippe for noen som er eldre, men det gjelder jo like mye for en ung kritiker som møter en gammel forfatters begreper. En kritikers fremste kapital er også bøkene hun har lest, derfor er det vanskelig å se hvordan alder i seg selv kan være negativt, så lenge det ikke er gryende demens inne i bildet.

Dette påpeker også flere av de andre unge forfatterne: noen av de beste kritikkene og lesningene har de fått av eldre kritikere. Likevel etterlyser de yngre stemmer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Aftenpostens uoffisielle opptelling viser at 20 % av anmelderne i de viktigste avisene er under 35 år, det er da i grunnen en god andel?

Å kritisere anmeldere for alder er uansett verken særlig nytt eller konstruktivt. Første gang jeg opplevde det selv var da jeg anmeldte Linnéa Myhres første bok i 2012.

Jeg var 30 og to dager, altså åtte år eldre enn Myhre. I kommentarfeltet ble det raskt fastslått: Anmelderen var for gammal til å forstå boka.

Jeg aner ikke om de hadde sjekket alderen min, jeg var for opptatt med å sjekke om jeg hadde fått grå hår i 30-års gave.

Ifølge slik argumentasjon bør enhver bok anmeldes av en kritiker som er mest mulig lik forfatteren selv. Noen ganger kan det være spennende, men andre ganger kan det bli alt for internt og innforstått.

Vi trenger mange ulike blikk og mange ulike kritikere, mer her er alder kanskje en av de minst spennende faktorene, og en av dem som er best dekket. Skulle man kritisert avisene og anmelderstanden for noe, kunne man kritisert oss for å være for ensartet middelklasse-hvite, men det er det ingen som har gjort. Så da får jeg gjøre det selv.