BARE EN BYRDE?  Bruker vi honnørord om eldre i andre sammenhenger enn honnørbilletter på trikken?» spør artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad/Scanpix
BARE EN BYRDE? Bruker vi honnørord om eldre i andre sammenhenger enn honnørbilletter på trikken?» spør artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad/ScanpixVis mer

Aldersarrogansen i samfunnet

Er samfunnet arrogant, dumt og lite positivt til alder og eldre?

Hvor er de positive beskrivelsene av samfunnets eldste? Kan vi leve med et samfunn som er så arrogant mot eldre?

Bruker vi honnørord om eldre i andre sammenhenger enn honnørbilletter på trikken? Finnes det honnøruttrykk for eldre og aldring? Hvordan er vårt språk og offentlige samtale om eldre egentlig? Det virker som eldre snart er synonymt med byrder for samfunnet, sykehjem og tyngende offentlige budsjetter. Kan vi ha et slikt syn på eldre, og har egentlig samfunnet råd til å oppfatte en stor andel av befolkningen som en byrde?

Mediene og reklamen er preget av en ungdomsdyrking uten sidestykke. Den norske kulturen er ikke en tilstrekkelig motvekt til en vestlig kultur som setter ungdom høyest på skalaen av hva som betyr noe. I vårt samfunn har eldre i liten grad en rolle som en klok person vi bør lytte til. Vi plasserer nok eldre oftere i hornet på veggen enn som en person det er verdt å høre på, og hvem er egentlig eldre?

Flertallet av eldre er ikke aktive i arbeidslivet. Slik sett er eldre en utgiftspost mer enn en inntektskilde. Det er ikke det samme som at vårt språk skal gjennomsyres av et syn på eldre som en byrde. Hvor er respekten og gleden over at vi har et høyt antall eldre?

I Norge er det blitt glidende overganger mellom unge, voksne og eldre i en årrekke. Vi er unge lengre og utsetter alderdommen lengre. En italiensk student mente at en viktig forskjell på Norge og Italia var at det var en alder for alt i Italia, noe han mente det ikke var i Norge i samme grad. Hvem som oppfatter seg som eldre endres hele tiden. Livene til eldre endres ved at de foretar seg andre ting enn tidligere generasjoner. De studerer, reiser og realiserer seg selv.

Det er mange ressurssterke eldre samtidig som samfunnets retorikk ofte gir inntrykk av at samfunnets eldre er en hjelpetrengende og nærmest stakkarslig gruppe. For hver eldre som trenger samfunnets assistanse finnes det flere eldre som realiserer seg selv i eldre år. Kunne samfunnet hatt mer glede av eldres interesse, kunnskap, engasjement og livsbegjær?

I dag vil befolkningen være eldre i inntil flere tiår av sitt liv. Det gjenspeiles lite i retorikken om eldre. En pensjonist på 72 år jobber selv om han har gode pensjoner. Han elsker å jobbe og vil «dø med støvlene på». Dermed ikke sagt at alle eldre skal jobbe når de når pensjonsalder. Men hvorfor ikke tenke på dem som en større ressurs for samfunnet? Hvis vi ikke gjør det reiser de fra oss. På cruise eller noe enda mer eksotisk.