Aldri forstummer tonen fra himmelen

Julemusikken er over oss igjen. «Min toleranse blir lavere og lavere for hvert år. Og jeg har ikke barn en gang. Hvor skal dette ende?» spør en desperat Sondre Lerche.

NOK ER NOK: Sondre Lerche er glad i jula, men takler ikke all julemusikken. «Det blir for mange sanger, for mange ganger. Og for mye av det samme, om og om igjen», skriver han i denne utblåsningen. Foto: Privat.
NOK ER NOK: Sondre Lerche er glad i jula, men takler ikke all julemusikken. «Det blir for mange sanger, for mange ganger. Og for mye av det samme, om og om igjen», skriver han i denne utblåsningen. Foto: Privat. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

IDEER: Av de utallige ritualene vi mer eller mindre ufrivillig blir utsatt for hver jul, er kanskje julemusikken det mest allestedsnærværende, og mest destruktive. Hvis vi talte hvor mange ganger vi uprovoserte blir utsatt for julemusikkangrep idet vi skrur på radioen i desember, eller fragmentene av julemusikk som henger i luften på gatehjørner mens vi fyker rundt i slaps og snø, ville vi nok brutt sammen alle som en.

Jeg liker jul minst like godt som Gaute Ormåsen, og blir nesten like glad som Christian Ingebrigtsen av gjenhør med mye av den julemusikken som gir oss alle en viss følelse av høytid. Men det blir for mange sanger, for mange ganger. For mye å ta inn, uten å ha bedt om det. Og for mye av det samme, om og om igjen.

• Hør julelåtene Sondre faktisk liker i spillelista til høyre.

Alle disse julesangene er som virus - de sprer seg og kommer sterkere og mer intenst tilbake for hvert år som går. Som gamle gaver i foreldet - eller ny - innpakning. Gaver som aldri slutter å gi, uansett hvor mye du trygler om nåde og julefred.

Hvor mange ganger skal vi møte oss selv i døra i form av nok en gøyal, liksomironisk tolkning av «Last Christmas»? Ikke OK. Nok en «herlig» skranglete versjon av «Silent Night», fra et bortskjemt indieband som knapt kan spille? Ugreit. Nok en sakral, ulidelig pretensiøs versjon av stakkars «O Helga Natt»? Nok, nå. La oss heller synge alene, til oss selv, eller sammen de vi er glad i.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer