FORTSATT BOSTEDSLØSE: Tallet på bostedsløse er gått ned, men fortsatt er 3900 personer registrert uten bolig i Oslo. Noen slår opp et provisorisk telt i skogen, men det er ingen varig løsning. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
FORTSATT BOSTEDSLØSE: Tallet på bostedsløse er gått ned, men fortsatt er 3900 personer registrert uten bolig i Oslo. Noen slår opp et provisorisk telt i skogen, men det er ingen varig løsning. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Bolig

Aldri har det vært færre bostedsløse i landet

- i hvert fall ikke siden Husbanken begynte å telle for 20 år siden!

Meninger

Årsaken til at det er færre bostedsløse er trolig en endret måte å hjelpe de som ikke klarer seg selv på boligmarkedet.

Antall bostedsløse er gått ned fra 6300 i 2012 til 3900 i 2016 – en nedgang på 36 prosent. Dette er den største reduksjonen vi har sett siden første telling i 1996.

DIREKTØR: Osmund Kaldheim.
DIREKTØR: Osmund Kaldheim. Vis mer

I Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger er nedgangen på 35 til 50 prosent, ifølge rapporten «Bostedsløse i Norge 2016» fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). Mange kommuner har nesten utradert problemet, eksempelvis Time og Verdal. Bodø, Karmøy og Bærum har hatt en nedgang på oppimot 70 prosent.

I Norge har vi telt bostedsløse i 20 år. Antallet sank først, økte siden og stabiliserte seg så. Men nå går det endelig ned! Særlig gledelig er den store nedgangen blant våre prioriterte målgrupper, unge og barnefamilier.

Hva skyldes det? Ifølge NIBR er dette resultat av en langvarig, bred satsing. Den nasjoale strategien «Bolig for velferd» stadfester at alle må bo, og at med riktig hjelp kan alle bo.

Vårt samarbeid med kommunene gir mange nye bolig- og tjenestetiltak. Kommunene bruker våre lån og tilskudd godt, både til å skaffe boliger og til å hjelpe personer inn i leie-, eller eierbolig. Oslo kommune kjøpte 600 utleieboliger i fjor, mens 1400 studentboliger er bygd i Trondheim på fem år. Dette frigjør boliger i leiemarkedet og åpner dørene for vanskeligstilte.

Tilvisingsavtaler mellom kommuner og private utbyggere sikrer kommuner tilgang til 40 prosent av nye boliger, uten å bygge selv, og utbyggere grunnlån fra Husbanken. Bare i 2016 ga vi tilskudd til 2000 nye utleieboliger.

Husbanken jobber med å gjøre «Housing first» kjent i Norge. Tanken er at bolig må på plass før annen utvikling kan skje. Kommunen plasserer den bostedsløse rett i leiebolig, uten – som før – å kreve rusfrihet, eller å vurdere om personen kan mestre det. Beboeren skal ha innflytelse over bolig, lokalisering og tjenester. Metoden har gitt gode resultater i USA og Europa, og testes nå ut i 21 norske kommuner.

Hvorfor er det viktig?

Hjemmet er base for menneskers liv og utvikling. Flakker du mellom sofaer og hospitser blir det vanskelig å gå på skole eller skaffe jobb. Veien til andre problemer som kriminalitet, rus, psykiske vansker blir kort.

Alle trenger et sted å spise, sove, dusje, ha besøk, forberede seg til neste dag i fred.

Det er et personlig ansvar å skaffe seg bolig, men ikke alle klarer det. Grupper som kan trenge tilrettelegging er lavinntektsfamilier, ungdom som har falt ut av utdanning eller arbeid, flyktninger, tidligere innsatte, personer med rus- og/eller psykiske problemer eller nedsatt funksjonsevne.

Hvem er bostedsløse? Bostedsløse har ofte sammensatte problemer.

De fleste er enslige menn med rus/psykiatri-problemer, lav utdanning – med sosialhjelp som viktigste inntektskilde.

Som bostedsløs regnes de som ikke har et sted å bo, som ikke har et sted å være kommende natt, som er henvist til tilfeldige eller midlertidige alternativer samt de som skal ut av fengsel eller institusjon innen to måneder, uten å ha en ventende bolig.

Visjonen er null!

Vi er glade for at flere er bosatt, men vi kan ikke hvile på våre laurbær. Vi må fortsatt finne løsninger for de 3900 som fortsatt er bostedsløse – og hindre nye i å bli det. Som fersk direktør i Husbanken har jeg tro på at vi, sammen med kommunene, skal få ned antallet enda mer!