«Aldri har menneskeheten hatt det bedre enn nå.»

Erling Fossen hevder i sin nye bok at miljøbevegelsens skremsels- propaganda om jordens undergang har vært bortkastet og feilaktig.

Når Erling Fossens «Antinatur» kommer ut i disse dager, håper både forfatter og forlag Pax på offentlig oppvask, gjerne med blekemidler, av en nasjonal og internasjonal miljøbevegelse som Fossen mener er i utakt med tida.

I Danmark ble det et enestående oppstyr da universitetslektoren Bjørn Lomborg i fjor fikk folde seg fritt ut i Politiken i en serie kronikker om miljøkampen de siste tiåra. Han satte store spørsmålstegn ved vår bevissthet omkring drivhuseffekten, fattigdom, utrydningstruede dyrearter, befolkningseksplosjonen, matmangel og forurensing.

Han konkluderte med at verden slett ikke er i ferd med å gå under, og at vi etterlater jorda som et bedre sted å leve enn den var da vi mottok den. At alle klager på verdens elendighet bokstavelig talt ikke er sanne.

Syndefallet

Vi har tatt med Fossen ut til randsonen av hva et urbanisthjerte kan tåle, til Voksenåsen skremmende nær Nordmarka. Her hersker bjørk, gran og furu, men Fossen enser ikke den vidunderlig vakre forsommerdagen for sitt flakkende blikk.

  • Medlem i åtte norske politiske partier. Tok ex.phil. i 1982, som er hans akademiske karriere. Jobbet i Radio Nova 1988- 90. Var med på å starte tidsskriftet F.eks i 1989.
  • Byrådslederkandidat for Altruistene i 1990- 91, skyggebyrådsleder i 1991- 92. Satt i 1995 i programkomiteen for Oslo Arbeiderparti.
  • Programleder i «Puck» på NRK2 i 1996.
  • Har gitt ut fire bøker og pamfletter. «Ni skritt mot en moderne stat» (1994), «Et radikalt Ja» (1994), «Marx i cyberspace» (1995) og «EcstaCity» (1997).

    I stedet ivrer han om en rekke dommedagsprofetier framført gjennom spesielt forrige århundre. Man kan være enig eller uenig med Fossen, men noen av dem virker lett komiske i dag. Som for eksempel at vi i 2000 må dyrke poteter i Sibir på grunn av befolkningseksplosjonen, ifølge Sigmund Kvaløy Sætereng.

    - Hvorfor har det vært behov for dommedagsprofetier?

    - Først og fremst stammer profetiene fra kristendommen, fra syndefallet. Mennesket er syndig. Det har også sammenheng med Frankenstein-mytologien om at vi setter i gang en utvikling vi ikke kan styre. Vi er så skjøre og så usikre på oss selv at vi aldri kan være sikre på motivet for våre egne handlinger.

    Amerikansk ideologi


    Fossen skriver i «Antinatur»: «Så lenge det foreløpig ikke er oppstått synbare og fatale konsekvenser av menneskenes adferd, kan man anta at dommedagsprofetiene har en helt annet hensikt enn å redde jorden.» Hvilket bringer oss over til USA. - Befolkningseksplosjonen ble tema på 50- og 60-tallet fordi amerikanerne fikk behov for en nyorientering i utenrikspolitikken. John D. Rockefeller III reiste til Bangladesh og opplevde enorme menneskemengder, og slo fast at dette aldri måtte skje i USA. Siden har dommedagsprofetiene vært amerikansk ideologi.

    Firerbanden


    I Norge har dommedagstankene hatt høysete på den politiske venstresida, mener Fossen, og lister opp Ottar Brox, Hartvig Sætra, Arne Næss sr. og Sigmund K. Sætereng som «det rød-grønne prosjekt sin firerbande». Som fikk nok av saker i fanget.

    - Utover 60-åra oppsto en følelse av at verden gikk under. Vi fikk fjernsyn, og naturkatastrofer kom inn i stua. Den økonomisk veksten stoppet opp, og i 1972- 73 fikk vi oljekrisa og sammenbrudd i den globale handelen. Men for venstresida har miljøtemaet like mye vært ren politikk for å bevare bosettingene i distriktene.

    - Men ville ikke verden sett ganske annerledes ut i dag om vi ikke hadde fått miljøengasjementet på 60- og 70-tallet?

    - Miljøbevegelsen vil kanskje si det. Men bortsett fra at Norge ikke fikk atomkraftverk, har de ikke fått til noen ting. De har tapt alle utbyggingssaker. Nå har de knekt ryggen og ligger nede for telling.

    Og igjen siterer vi «Antinatur», spekket med en-linje-drops som den her: «...men den politiske venstresida i Norge har ikke hatt en finger verken på rattet eller bremsen, men løpt etter utviklingen og blitt kullosforgiftet.»

    Amazonas


    Verdens miljødetektiver vil muligens rotere i sin kommende grav hvis de skulle lese «Antinatur». Om et av de heteste miljøtemaene de siste åra, sier Fossen:

    «Det er ikke gitt at menneskene får redusert sin livskvalitet eller velferd fordi man hugger ned noen trær i Amazonas.»

    - I vestlige land er 99 prosent av urskogen hogd ned. Men vår velstand har vært en forutsetning for at de trærne ble hogd ned. Vi har valgt bort naturen og vært nådeløst aggressive. Det skulle ikke være noe annerledes for Amazonas. Ja vel, så blir det kanskje litt fattigere opplevelser i skogen. Men mennesker og dyr er tilpasningsdyktige, og hvis prisen i Amazonas er økt velstand i stedet for fattigdom, så er den verd å betale.

    - Lomborg i Danmark opplevde mye bråk. Men blir ikke både hans og dine synspunkter til slutt bare et spørsmål om hvordan man leser tall?

    - Jo da. Jeg oppfatter det slik at naturen alltid gir minst to signaler. Derfor vet vi aldri hva slags svar den gir. Naturen er rett og slett for svær.

    Og der hørtes til og med Erling Fossen ydmyk ut.

Erling Fossen Født i Oslo 23. oktober 1963Medlem i åtte norske politiske partier. Tok ex.phil. i 1982, som er hans akademiske karriere. Jobbet i Radio Nova 1988- 90. Var med på å starte tidsskriftet F.eks i 1989.Byrådslederkandidat for Altruistene i 1990- 91, skyggebyrådsleder i 1991- 92. Satt i 1995 i programkomiteen for Oslo Arbeiderparti.Programleder i «Puck» på NRK2 i 1996.Har gitt ut fire bøker og pamfletter. «Ni skritt mot en moderne stat» (1994), «Et radikalt Ja» (1994), «Marx i cyberspace» (1995) og «EcstaCity» (1997).
Erling Fossen Født i Oslo 23. oktober 1963Medlem i åtte norske politiske partier. Tok ex.phil. i 1982, som er hans akademiske karriere. Jobbet i Radio Nova 1988- 90. Var med på å starte tidsskriftet F.eks i 1989.Byrådslederkandidat for Altruistene i 1990- 91, skyggebyrådsleder i 1991- 92. Satt i 1995 i programkomiteen for Oslo Arbeiderparti.Programleder i «Puck» på NRK2 i 1996.Har gitt ut fire bøker og pamfletter. «Ni skritt mot en moderne stat» (1994), «Et radikalt Ja» (1994), «Marx i cyberspace» (1995) og «EcstaCity» (1997). Vis mer
HØYT OPPE: Erling Fossen har begått boka "Antinatur".