Aldri på en søndag

Alexandre Eiffel fikk et tårn oppkalt etter seg, Kjetil Lund fikk en rapport, Jostein Flo fikk en pasning og Sylvia Brustad fikk ei bu.

- Jeg har drøkki som alle andre. Og jeg drekker fortsatt «masse», sa Sylvia Brustad.

Vi satt på XO, en av Oslos mer trendy kafeer. Sylvia spiste indisk kylling og vi hadde allerede sittet der en god stund da hun betrodde seg. Hun ville tilbakevise alle de ubehagelige og usanne ryktene. For eksempel om at hun alltid er så kjedelig og alvorlig, om at hun er så prektig. Derfor fortalte hun at hun hadde danset på bordene og gjort gale ting i sitt liv. Og altså, at hun «drekker fortsatt masse».

- «Masse»?

- Nei, ikke masse, akkurat. Men jeg har gjort ting som jeg ikke burde gjort.

BRUSTAD-BUA ER NORGES nye dagligvareforretning. Det er en liten butikk, den skal være maks 100 kvadratmeter stor, eller 150 hvis den selger bensin. Det er den eneste butikken som kan holde åpent etter klokka ni i ukedagene og klokka seks på lørdager. Brustad-bua kan til og med være åpen på søndager, men da må alle andre butikker være stengt, det har Sylvia Brustad bestemt.

Og for det har hun fått forferdelig mye pepper.

- Det kan du si, ja.

- Er du lei av å snakke om det?

- Ja.

Sylvia Brustad trekker pusten.

- Fordi dette har aldri vært noen kampsak for meg. Jeg kunne jeg gjerne vært den foruten, men jeg var tilfeldigvis den ansvarlige statsråden på det tidspunktet forslaget ble utarbeidet.

- Men du skjønner vel at vi blir litt oppgitt?

- Jeg skjønner jo at en sånn sak er lett å score billige politiske poenger på, både for motstandere og av media. Og fordi det er en enkel sak å forholde seg til blir det mye engasjement rundt den. Men jeg opplever veldig at saken er voldsomt overfokusert.

- Hvorfor kan vi ikke få lov til å kjøpe makrell i tomat i butikken klokka tre på natta hvis vi har lyst til det?

- Men nå får vi jo de fine buene mine, så da kan vi kjøpe makrell i tomat allikevel. Og vet du hva? Jeg tror det kommer til å bli flere av dem, sier Brustad fornøyd.

- At den nye loven fører til at vi får flere butikker, mener du?

- Ja.

- Hva har dere oppnådd da egentlig?

- Da har vi oppnådd bedre tilbud og rimelige priser for forbrukerne i tillegg til at vi har ivaretatt interessene til de ansatte i dagligvarehandelen. Alle hensyn tatt i betraktning så var det det beste forslaget, det er jeg ikke tvil om.

- Men det er det mange andre som er. Det var jo bare Kristelig Folkeparti som støttet forslaget i Stortinget?

- Ja, men er ikke det bra nok da?

Sylvi Brustad går mye på kafe, det sier hun i hvertfall, selv om hun ikke kan komme på hva kaféene heter. Hun kommer bare på Grand Kafé på Karl Johan. Der er hun ganske ofte, for å prate med folk i partiet og kanskje spise en brødskive med gravlaks hvis hun er sulten. Det er hun ikke i dag.

- Men denne kylling-saken, er den oppskåret, liksom, på en sandwich? sier hun og kikker opp på servitøren på XO.

Han er omtrent like trendy som kafeen, det er mye mulig at han handler sine dagligvarer seint på kvelden.

- Nei, svarer han. - Det der er ikke en sandwich, det er en nanwich .

- Javel, sier Sylvia Brustad.

- Jeg tror jeg prøver den. Og det kan forresten godt hende jeg kommer hit igjen, det kommer an på hvordan maten smaker.

SYLVIA KRISTIN BRUSTAD fra Engerdal i Hedmark ble valgt inn på Stortinget høsten 1989, som den yngste kvinnen noensinne.

22 år var hun, og vettskremt.

- Jeg hadde mareritt om natta, for jeg likte best å gå i olabukse og hele pakka ikke sant, og så måtte jeg plutselig begynne å gå i skjørt på jobben. På den tiden var jo Stortinget ganske formelt og konservativt.

- Det er det vel strengt tatt fortsatt?

- Det begynner heldigvis å jevne seg ut nå, for det er viktig at vi også representerer andre folk enn de som har levd i 60 år. Vi kan jo ikke bare sitte der på Stortinget og vedta en masse ting uten at vi hører hva folk mener.

- Vet du hva folk mener?

- Jeg skal ikke si jeg vet alt om det, men mange av dagene mine går med til å møte mennesker. Personer med psykiske lidelser, barn som har bodd i fosterhjem, eller prostituerte, for eksempel.

- Når møtte du prostituerte sist?

- På Pro-senteret her i Oslo i forbindelse med debatten om hvorvidt vi skulle kriminalisere kjøp og salg av prostitusjon.

- Hva sa de prostituerte, da?

- De sa at hvis vi kriminaliserte prostitusjon så ville det bare føre til at virksomheten gikk under jorda og at de selv fikk det mye verre.

- Hva mente du før du snakket med dem?

- Jeg var veldig usikker, men jeg mente at vi burde kriminalisere kjøp, altså horekundene.

- Og etter at du hadde snakket med dem?

- Da var jeg helt sikker på at vi ikke burde gjøre det.

- Så du skiftet mening, rett og slett?

- Ja, det gjorde jeg faktisk. Jeg har fått både blomster og hilsener etterpå, det var veldig hyggelig, sier Sylvia Brustad.

HUN GUMLER FORNØYD på den indiske kyllingen.

- Den var innmari god! Det var en god idé, gitt, å gå på XO.

- Du har altså danset på bordene?

- Ja, men det er lenge siden nå. Jeg har ikke gjort det siden jeg begynte på Stortinget.

- Og du har gjort gale ting?

- Jeg har gjort ting som jeg ikke burde gjort, men jeg tror ikke de egner seg på trykk. Det er dessuten slike ting som jeg ikke gjør mer. Men jeg er verken verre eller bedre enn andre, det er i grunnen det som er poenget mitt.

OPPKALT: Sylvia Brustad har fått ei bu oppkalt etter seg.