RELANSERT ETTER 70 ÅR: Herbjørg Wassmo har bidratt med en novelle om julesorg i «Juleroser», som er redigert av Herborg Kråkevik. Kråkevik sitter med et av de gamle heftene i fanget. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
RELANSERT ETTER 70 ÅR: Herbjørg Wassmo har bidratt med en novelle om julesorg i «Juleroser», som er redigert av Herborg Kråkevik. Kråkevik sitter med et av de gamle heftene i fanget. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

- Aldri vært mer stolt av noe jeg har laget

Men Herborg Kråkevik var nervøs da hun ringte Herbjørg Wassmo.

Les også anmeldelser av alle årets julehefter. (Krever abonnement)

(Dagbladet:) - Jeg har på en måte aldri vært mer stolt av noe jeg har laget i mitt liv, enn jeg er over dette, sier Herborg Kråkevik til Dagbladet.

I fanget har hun det første «Juleroser»-heftet som har kommet ut på 70 år. «Juleroser» kom ut i Danmark, Sverige og Norge mellom 1881 og 1944, og var det aller første ordentlige juleheftet i Norden.

Nå har Kråkevik tatt opp tråden igjen, og redigert et hefte med bidrag fra forfattere og kunstnere som Karl Ove Knausgård, Vigdis Hjorth, Agnes Ravatn, Ørnulf Opdahl og Jon Fosse. Og ikke minst Herbjørg Wassmo, som sitter ved siden av henne.

Julesorg
- Jeg pleide å lese de gamle juleheftene på farmors mørkeloft på Hamarøy. Der lå de sammen med Knut Hamsuns samlede, forteller Wassmo.

- Hamsun skrev flere tekster til gamle «Juleroser», visste du det? Det var sånn jeg klarte å få med meg Knausgård. Jeg visste at han likte Hamsun, og jeg fikk et antikvariat til å sende ham et gammelt julehefte med av tekstene hans i. Jeg liker å tro at det var det som fikk ham til å si ja, sier Kråkevik.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nesten alle hun har spurt har vært positive, men hun var særlig nervøs da hun ringte Wassmo.

- Jeg hadde tenkt å bruke en salme som sluttet med setningen «la julesorgen slukkes». Det ble sensurert bort fra den danske salmeboka, for det skulle ikke finnes noe som het julesorg. Vi hadde lyst til å be Herbjørg skrive noe om det, men da jeg nevnte ordet for henne, ble det helt stille i telefonen. «Nå har jeg mistet henne», tenkte jeg, men så begynte hun å fortelle.

Ikke glansbildealbum
Wassmos novelle, «Julerosa», handler om en kvinne som reiser fra sine voksne barn og alle konfliktene deres, for å feire en nokså annerledes julaften alene. Det er en tekst Wassmo har hatt lyst til å skrive lenge.

- Jeg hadde et ønske om å skrive noe om jula som ikke handlet om idyll. Jeg tror det finnes mye undertrengt sorg rundt om i hjemmene. Når det er jul er det ofte mye bitterhet og nag som kommer til overflaten, sier Wassmo, mens Kråkevik nikker.

- Det var viktig for meg at «Juleroser» ikke skulle bli et glansbildealbum, sier hun.

- Jula blir mer og mer staffasje. Jeg tror alle mennesker lengter etter innhold. Noe som kan fylle tomrommene i oss. Det er det som kan skape julestemning. Mange tror at gamle «Juleroser» bare var idyll, men slik var det ikke. Amalie Skrams «Karens jul» stod for eksempel på trykk der. Det var liksom plassen å skrive som forfatter. Ernst Bojesen som redigerte de første «Juleroser», må ha hatt en utrolig teft for talent, sier Kråkevik, som allerede har begynt å tenke på neste års julehefte.

- Drømmen min er at vi etter hvert skal få laget det i de andre nordiske landene også, med egne forfattere og kunstnere. Men vi må se hvordan det går her først. Det er dyrt å produsere det, så vi må nok bygge opp en stor leseskare her i Norge, før vi prøver å eksportere idéen videre.