SYK: Hvordan slutter noen å gå i fjøset? Jo, det slutter man med på samme måte som man slutter å ta ut søpla eller åpne konvolutter. Du har blitt psykisk syk eller mista en inntekt eller blitt skilt. Presset er større enn før.  Foto: NTB Scanpix
SYK: Hvordan slutter noen å gå i fjøset? Jo, det slutter man med på samme måte som man slutter å ta ut søpla eller åpne konvolutter. Du har blitt psykisk syk eller mista en inntekt eller blitt skilt. Presset er større enn før. Foto: NTB ScanpixVis mer

Alene med dyra

Hva skjer når bonden slutter å gå i fjøset?

Meninger

Så har det skjedd igjen. En «dyretragedie». Eller grovt dyreplageri. Vanskjøtsel. En hel besetning dyr på en gård er altså sultet/tørstet i hjel over måneder. Bonden er siktet for dyreplageri. Og i sosiale medier dukker det opp to leire rundt saken: De som vil understreke at det er vanskelig å være bonde særlig med dagens rammer, og de som krever strengere straffer og at man skal slutte å prøve å unnskylde handlinger som ender opp med sånne resultater.

Det skjer ofte nok til at undertegnede har diskutert med journalistkolleger om hva som bør være vanlig praksis i ordbruk i sånne tilfeller. Vær varsom-plakaten har noen føringer på omtale av psykisk sykdom og kriminalitet, og det var lenge en problematisering over bruk av ordet «tragedie» om drap-selvdrap i nære relasjoner.

Disse sakene behandles som straffesaker. De ender hos domstolene, og bra er det. Dyreliv har en egenverdi og et rettsvern - vi mennesker har et ansvar. Vi bestemmer når de fødes og når de dør og imellom der er livene deres på våre hender. I samfunnet er det en allmenn humanistisk reaksjon på dyrs lidelse. Bildene fra fjøs eller grisehus eller stall med døde avmagrede dyr gir med andre ord både bønder og folk som aldri hadde satt sine ben i et fjøs den samme vonde klumpen i magen.

Men, hva er det egentlig som gjør at bønder slutter gå i fjøset? Det er nemlig det som skjer. Ikke at noen aktivt bestemmer seg for å plage dyr til døde. En bonde har et fjøs og en rutine og så slutter han eller hun å gå i fjøset. Bare slutter.

Det å være bonde er et ensomt yrke. Det er mange måter å ha en viss profesjonell kontakt med andre på. Folk har bijobb, eller deler redskap og utstyr med en nabo. Mange har kårfolk som hjelper til, eller et aktivt samarbeid med partneren. Men, mange har ikke det. Mange er helt alene med en stressende jobb, uten noen andre.

Det er en grunn til at frilansere i IT eller kreative yrker leier pult i kontorfellesskap selv om de har kontor hjemme. Det er ikke sunt å være alene. Du blir tullete av det. Pluss at det er greit at folk legger merke til at du har en dårlig dag og dermed kanskje slår av en liten prat.

Så hvordan slutter noen å gå i fjøset? Jo, det slutter man med på samme måte som man slutter å ta ut søpla eller åpne konvolutter. Du har blitt psykisk syk eller mista en inntekt eller blitt skilt. Presset er større enn før. En del av din daglige rutine må vike. Det er rett og slett ikke nok ressurser, så en ting liksom ... glipper litt.

Og, etter ei uke uten å ha gått i fjøset eller åpnet konvolutter eller tatt ut søpla blir hele prosjektet en uoverkommelig oppgave. Å gjøre noe med det vil dessuten gi deg skam over at du ikke fikk det til. Så da unnviker du problemet og skammen. Dette er menneskelig. Det kan skje oss alle sammen. Det har skjedd mange av oss allerede.

Her er den straffbare biten: Når du ikke har ressurser til alle tingene er det et valg hva du prioriterer. Og et valg om når og hvis du søker hjelp. Det er helt vanlig at folk får funksjonsfall på ett eller flere områder i harde tider. Noen av de med større konsekvenser enn andre. Det å ikke åpne konvoluttene kan ha meget langvarige negative følger i livet ditt, for eksempel.

Men, å ikke gå i fjøset... Der har man valgt noe som har konsekvenser for andres liv. Så er det opp til retten hvilke formildende omstendigheter de skal ta med i beregninga.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook