Alene mot alle

Takket være det lille norske filmbyrået Arthaus skal det mye til for å stoppe kjønnsorganer i bevegelse i norske kinosaler. Ti års kamp mot Hollywood har gitt oss mer vold, sadisme og sex. Men det er kunst.

HAUGESUND/OSLO (Dagbladet): I morgen er det ti år siden stiftelsen Arthaus ble grunnlagt i et møterom på Rica Maritim Hotell i Haugesund. Arthaus ble stiftet med ett formål: å fremme kvalitetsfilm i Norge. I løpet av ti år har byråets filmkatalog vokst til ca. 160 filmer.

Mange av dem har provosert deler av det offentlige Norge, men det viktigste er kanskje at byrået går mot strømmen av Hollywood-filmer som har det største grepet om publikum over hele den vestlige verden. Før Arthaus kom på banen, ble mange alternativer til Hollywood-film vist i filmklubber i Norge.

- Alle kan ikke vise den siste filmen til Cameron Diaz, sier Svend B. Jensen, som gjennom flere år har ledet byrået. Han har satt opp filmer som har blitt beskyldt for å være voldelige, sadistiske og pornografiske. Det stemplet vil ikke Jensen ha:

- Kunst, kvalitet og kamp for ytringsfrihet, sier han om filmene sine.

Rop om sensur

Det vil nok mange politikere være uenige i:

«Jeg er overrasket og sjokkert over at Filmklagenemnda har tillatt filmen.»

Slik reagerte May-Helen Molvær Grimstad (KrF), daværende leder i Stortingets kulturkomité, da filmen «Sansenes rike» ble tillatt vist på norske kinoer for halvannet år siden.

Kjønnsorganer i bevegelse, vold og sadisme. Anklagene haglet da Arthaus fikk gjennomslag for å vise den japanske regissøren Nagisa Oshimas film fra 1976.

Man skulle tro det handlet om en spekulativ filmdistributør med ønske om å tjene penger. Mer feil kunne man ikke ta. Molvær Grimstad ville stramme inn lovverket, men har ikke kommet noen vei. «Sansenes rike» og flere andre filmer fra Arthaus har skapt en ny praksis for hva som er tillatt vist på norske kinoer. Statens filmtilsyn forbød visning av «Sansenes rike». En nyopprettet ankenemnd omgjorde vedtaket - slik at filmen ble tilgjengelig på kino.

Flytter grenser

Direktør i Statens filmtilsyn, Tom Løland, mener Arthaus flytter grenser.

- Det har vel ikke vært intendert fra Arthaus' side, men det har blitt virkningen. De har bidratt til å skape en debatt rundt en del filmer. Det synes jeg har vært bra fordi vi nettopp trenger å få fram reflekterte diskusjoner. Arthaus er vel et av de byråene som har bidratt sterkest. Det er bra når grensene diskuteres. Vi kan ikke bare akseptere at de er gitt en gang for alle, sier Løland.

Han frykter ikke at grensene flyttes slik at det vil komme flere spekulative volds- eller pornofilmer på norske kinoer.

- I Norge har vi veldig seriøse distributører. Problemet er vel kanskje at selvsensuren er litt for godt utviklet. Jeg vil gjerne at vi prøver litt flere filmer for å få diskusjoner. Min engstelse går heller andre veien: At selvsensuren er for utbredt. Distributørene kan være for redde for å prøve filmer på det norske markedet, sier Løland.

- Glad i firmaet

En annen som også har latt seg både provosere og glede over filmer fra Arthaus, er kinosjefen i Oslo, Ingeborg Moræus Hanssen. Stadig flere av Arthaus' filmer blir vist i hennes kinosaler.

- I løpet av de ti åra som har gått, har det vært mer nødvendig enn noensinne å ha Arthaus. Den anglo-amerikanske filmindustrien dominerer mer og mer. For Oslo Kinematografer har det vært viktig å ha Arthaus der. Jeg er veldig glad i det firmaet, sier Hanssen.

Rundt halvparten av de 200000 kinobillettene Arthaus selger i løpet av året, blir solgt i Oslo.

Men det er ikke alle filmer hun vil ha: Da Arthaus og Svend Jensen ville vise oss Gaspar Noés film «Alene mot alt», fikk han nei av Oslos kinodirektør, blant annet på grunn av en svært nærgående incestscene. «Sansenes rike» satte hun derimot opp.

- Det er enkelte filmer fra Arthaus du ikke har likt så godt?

- Likevel er vi blitt perlevenner. Det skyldes en gjensidig respekt tror jeg. Ærligheten ved dette prosjektet, overfor de filmene de ønsker å selge, er sjelden, sier Hanssen.

Hver eneste dag som sjef for Oslo-kinoen har hun fryktet kreftene fra Hollywood-maskineriet.

- Det har jeg gjort siden jeg kom hit for 20 år siden. Hollywood er grenseløst sterk og imponerende. Noen gærninger må stå opp og imot - slik som Arthaus.

Fra 23.- 29. august feirer hun også sammen med Arthaus i Klingenberg kino i Oslo, med en rekke jubileumsvisninger.

Blant annet blir det premiere på den finske kultregissøren og Cannes-vinneren Aki Kaurismäkis siste film «Mannen uten minne».

Ti år på plakaten

I tillegg til at Arthaus slipper en jubileumsbok i Haugesund i morgen, åpnet også en utstilling i Filmens Hus i Oslo fredag. Designer Egil Haraldsen er mest kjent for design av bøker, men han har også laget rundt 100 av Arthaus' filmplakater helt fra starten. Han har sett de fleste filmene og møtt flere av skuespillerne i filmen. Men det er ikke Arthaus-filmer han helst ser på fritida. Hollywood-action er like greit.

- Jeg jobber med kulturlivet hele tida. Når jeg kommer hjem, er det ikke filmer av Bergman og Krzysztof Kieslowski jeg slapper av med. Jeg synes «Armageddon» med Bruce Willis er kul.

Kulturfolkets Arthaus-filmer

Flere kulturpersonligheter er invitert til å skrive om en film fra Arthaus i jubileumsboka «Filmen ifølge Arthaus» som slippes i morgen.

Harry Guttormsen, langfilmkonsulent Norsk filmfond: «Distant Voices, Still Lives» , Terence Davies (1988)
Fredrik Wandrup , redaksjonssjef kulturavd. Dagbladet: «Highway 61» , Bruce McDonalds (1991)
Hanne Ørstavik , forfatter: «Den utrolige sannheten», Hal Hartley (1989)
Knut Nærum , tegner: «Utkantfolk», Alex Van Warmerdam (1992)
Trude Marstein , forfatter: «La Strada », Federico Fellini (1954)
Einar Økland , forfatter: «La Strada »
Lars Gudmestad , regissør: «Clerks» Kevin Smith (1994)
Vigdis Lian , direktør Norsk filminstitutt: «32 korte filmer om Glenn Gould », Frangois Girard (1993) Egil Haraldsen , designer: «Guds komedie», Joco César Monteiro (1995)
Harald Eia , skuespiller: «71 fragmenter av tilfeldighetens kronologi», Michael Haneke (1994)
Kjartan Fløgstad , forfatter: «Chungking Express », Kar-wai Wong (1994)
Arne Næss , professor: «Byens Lys », Charles Chaplin (1931)
Erlend Loe , langfilmkonsulent Norsk filmfond og forfatter: «Nobody's Business», Alan Berliner (1996)
Thomas Hylland Eriksen , professor: «Zoo», Peter Greenaway (1985).
Tom Remlov , filmprodusent: «Min beste fiende», Werner Herzog (1999)
Margreth Olin , filmskaper: «Rosetta», Luc og Jean-Pierre Dardenne (1999)
Jan Erik Holst , avdelingsdirektør Norsk filminstitutt: «Sansenes rike», Nagisa Oshima (1976)

Kinofolkets Arthaus-filmer

5 på topp
«Requiem for a Dream»
«Buena Vista Social Club»
«Tic Tac»
«Halfaouine - bak sløret»
«Den beste sommeren»

5 på bånn
«Bak din rygg»
«Epidemic
«Nytelsens indre sirkel»

FILM PÅ UTSTILLING: Egil Haraldsen er mest kjent for design av bøker. Men han har også vært med fra starten i det lille filmbyrået Arthaus og laget over 100 filmplakater. Nå stilles plakatene hans ut i Filmens Hus i Oslo.
FEIRER TI ÅR: Sjefen for Arthaus, Svend B. Jensen.
KUNST ELLER PORNO? Sentrale politikere i KrF ropte på sensur da «Sansenes rike» fra 1976 ble tillatt vist offentlig på kino i fjor.