KALKULERT: Når Carl I. Hagen går til krig mot miljøbevegelsen, så gjør han det fordi han vet at han må mene noe oppsiktsvekkende for å få lov til å komme tilbake til mikrofonstativet. Å mene at bensinprisene er for høye, at innvandringen må stoppes og at bompenger må bort er ikke lenger nok, skriver Markus Lind. ILLUSTRASJON: Markus Lind
KALKULERT: Når Carl I. Hagen går til krig mot miljøbevegelsen, så gjør han det fordi han vet at han må mene noe oppsiktsvekkende for å få lov til å komme tilbake til mikrofonstativet. Å mene at bensinprisene er for høye, at innvandringen må stoppes og at bompenger må bort er ikke lenger nok, skriver Markus Lind. ILLUSTRASJON: Markus LindVis mer

Alene på glattisen

Nivået av selvbedrag er såpass påfallende at jeg i noen tilfeller tviler på at Hagen selv er menneskeskapt.

Meninger

Carl I. Hagens utspill om menneskeskapte klimaendringer er bare en bløff for å komme inn i manesjen igjen. Dette vet han utmerket godt selv. Det han ikke vet er at denne bløffen i likhet med liknende populistiske utspill kan være direkte farlig.

Det skal mye politisk erfaring og kløkt til for å kunne stå rakrygget og påstå at det som skjer med klimaet ikke har noe med menneskelig aktivitet å gjøre. Spesielt når vi vet at et nesten samlet korps med forskere over hele verden beviser det motsatte. Sannsynligvis er det kun Carl I. Hagen som kunne vært i stand til å kjøre et stunt som dette .

Med en evne til påståelighet finslipt over mange år som overbevisende kranglefant, så står han i det som bare han kan. For når Carl I. Hagen går til krig mot miljøbevegelsen som klimafornekternes egen Fugl Føniks, så gjør han det fordi han vet at han må mene noe oppsiktsvekkende for å få lov til å komme tilbake til mikrofonstativet. Å mene at bensinprisene er for høye, at innvandringen må stoppes og at bompenger må bort er ikke lenger nok. Der er det andre i samme parti som allerede roper med forsterket ropert. Her må det sterkere lut til for å karre seg til spalteplass. For det er egentlig bare det han vil.

Når Carl I. Hagen sitter i Dagsnytt 18 og øser om seg med fakta han selv har funnet på og motsier en hoderystende forsker som forgjeves prøver å argumentere med reell forskning , så faller det for døve ører.

Hagen har bestemt seg. Dette er kommunikasjonsstrategien han har valgt for sin egen gjenfødelse i norsk politikk, og det funker som bare det. For de av oss som bryr seg om fotavtrykkene vi har etterlatt oss og et ønske om å ordne opp i det før det er for sent, så kan Hagen virke som en blanding mellom komiske Ali og et eller annet troll i kommentarfeltet. For mange andre oppfattes mannen “som tør å si det som det er” som det de oppfatter som et friskt pust i et monotont politisk landskap der politikerne snakker over hodet på folk flest. Gjerne om komplisserte saker som klimasaken.

For dette er nemlig kjernen; Klimaendringene er ingen lett materie. Det finnes ingen kvikkfiks. Dermed føyer han seg inn i rekken av en skummel rekke av politikere som også “sier det som det er”. Brexit banet veien, Trump fulgte opp og inn på manesjen kommer nå altså vår egen Carl I. Hagen. Men før vi kostaterer at Carl Ivar er en klovn, så skal vi huske på hvem vi latterliggjorde som klovn gjennom hele den amerikanske valgkampen. For i den populistiske natur er det et avgjørende moment å sette folk opp mot hverandre. På den måten skaffer man seg makt. Historien er full av eksempler som i ytterste konsekvens viser hvor effektivt det er å gjøre viktige saker om til politisk stikkball.

Å skape splittelse er altså en av de alvorlige konsekvensene av å tåkelegge og overforenkle viktige politiske saker. Han vil ha med seg “mannen i gata” som er opptatt av ting de kan forholde seg til og samtidig skape en distanse til “miljøtullingene” og deres “klimahysteri”. Sannheten er at miljøsaken nå også er i ferd med å få fotfeste hos nettopp mannen i gata. Det siste vi trenger da er en Carl I. Hagen som kommer inn og deevaluerer hele saken.

Det å avfeie vår tids viktigste sak som noe ubetydelig og hysterisk er farlig. Det er farlig fordi det forsterker inntrykket hos tvilerne og vipper de på vippen tilbake inn i den mørke konspirasjonståka. En tåke der altså forskerne har en eller annen agenda bak sine “påstander” om at klimaendringene er menneskeskapte. Er det noen som har en helt tydelig agenda her så er det jo de som tjener på å fortsette som vi alltid har gjort, med for eksempel utvinning av fossilt brennstoff (for å nevne noe). For disse blir Carl I. Hagen en nyttig idiot som bløffer så bra at han nesten tror på det selv. Nivået av selvbedrag er såpass påfallende at jeg i noen tilfeller tviler på at Hagen selv er menneskeskapt.