Alene på operaen

Juni Dahr tar skrittet over til Den Norske Opera. Det er ikke alle forunt å få komponert sin egen musikk. Som greske Cassandra - damen som ser inn i framtida. Selv priser Juni friheten.

- Olav Anton Thommassen ville komponere et verk til meg. Det er helt utrolig! Etter mange lange kvelder og en del rødvin kom vi fram til at det måtte bli en forestilling om Cassandra. Jeg måtte til grekerne. Cassandra ser inn i framtida, men hun har en forbannelse over seg og blir ikke trodd, forteller en engasjert Dahr.

- Tenk deg det. Fullt symfoniorkester og bare meg på Operaen. Forestillingen ble spilt på Ultima-festivalen, men da på engelsk. Nå har jeg fått Edvard Hoem til å oversette teksten til nynorsk.

Gresk og tidløst

Dahr gidder ikke å stå på scenen hvis hun ikke har noe interessant å si.

- De greske tragediene er tidløse. Når du går inn i dem, ser du at de handler om deg. Dette er historie, men med en moderne musikalsk ramme blir det et samtidsdrama.

- Gleden ved å begynne med blanke ark, undre deg, drømme og leke, er fantastisk ved hvert nytt prosjekt, sier Dahr.

Friheten er viktigst

Dahr mottok Eckbos Legaters kulturpris på 250000 kroner under årets litteraturfestival på Lillehammer.

- Prisen er en anerkjennelse av det jeg har gjort over lang tid. Det er godt å få en bekreftelse på at noen setter pris på arbeidet mitt, sier Dahr.

- Det er mange motbakker i et kunstnerliv, men de hører man jo ikke så mye om.

Gå-på-vilje

Dahr var fast tilknyttet Den Nationale Scene i Bergen, men for over ti år siden takket hun ja til et tilbud fra USA. Hun fikk et år på seg og kunne lage en forestilling om hva hun ville. Valget falt på Jeanne d'Arc. Med 20000 kroner i lomma og utleid leilighet i Norge dro hun til USA. Det var også der hun fikk inspirasjon til og laget forestillingen om Ibsen-kvinnene.

Minimalisme

- Det er skikkelsene som driver. Derfor er det så viktig å finne karakterer jeg orker å ha et nært og langt samliv med, forklarer hun som har hatt «samliv» med flere kunstnersinn.

- Forestillingene mine er skåret ned til beinet. Ordet og tanken står i sentrum. Det er min form for minimalisme, sier Dahr.