ALEPPO, SYRIA: En mann bærer en såret i Aleppo i november i år. Foto: Mamun Ebu Omer / Anadolu Agency
ALEPPO, SYRIA: En mann bærer en såret i Aleppo i november i år. Foto: Mamun Ebu Omer / Anadolu AgencyVis mer

Hovedleder

Aleppos tragedie er en
skamplett på verdenshistorien

Men det betyr ikke at Assad og hans autoritære venner er de eneste som kan lastes.

Meninger

Slaget om og ødeleggelsene av Aleppo vil gå inn i historien som en av verdenssamfunnets store unnlatelessynder, slik som massakren i Srebrenica i 1995 og folkemordet i Rwanda året før. Den gang som nå viste FN seg som en handlingslammet aktør når menneskers liv og framtid står på spill.

Russland, Iran og det brutale Assad-regimet må ta hovedskylda for at store deler av oldtidsbyen Aleppo nå er ødelagt og at et inntil nå ukjent antall sivile er blitt drept. Den hensynsløse bombingen av Øst-Aleppo de siste ukene viser et kynisk spill med menneskeliv og en forakt for alt som heter menneskerettigheter. Men det betyr ikke at Assad og hans autoritære venner er de eneste som kan lastes for tragedien verden har vært vitne til den siste tida.

Opprørsgruppene i Øst-Aleppo, flere av dem sterkt islamistiske, har bidratt til blodbadet. Selv om mange sivile Aleppo-beboere av frykt for Assads represalier ikke har turt å flykte over til den regjeringskontrollerte vestlige delen av byen, har opprørernes skånselsløse forsvarskamp satt mange sivile liv i fare. At opprørernes skyts har tatt sivile liv i Vest-Aleppo, er det heller ingen tvil om. Flere rapporter de siste dagene har også gått ut på at opprørssoldater har skutt mot sivile som har prøvd å rømme vestover. Det er ingen grunn til å tvile på disse beretningene. I en krig har alle parter blod på hendene, noen mer, andre mindre.

Men vestlige land – sammen med araberstater ved Persiabukta – må også gå i seg sjøl. De bygde opp mostandsgruppene mot Assad ved å gi dem politisk og økonomisk støtte – og ikke minst våpen. Opprørerne trodde de hadde pålitelige samarbeidspartnere. Men da alvorets time begynte å nærme seg, ble våpenleveransene færre. Og president Barack Obama, som hadde fått verden til å tro at USA ville intervenere dersom Assad brukte kjemiske våpen, gjorde ingenting da bildene de første ofrene for giftgass rullet over tv-skjermene og ble spredt på sosiale medier verden over. Det er ikke sikkert at et amerikansk militært engasjement hadde vært særlig lurt, men i en så dramatisk situasjon som den syriske, nytter det ikke å tegne røde linjer for seinere å viske dem ut. I dette tilfellet var amerikansk unnfallenhet med på å styrke Bashar Assads tro på at han med russisk og iransk hjelp ville vinne denne krigen. Det er han i ferd med å gjøre, selv om en total fred i Syria trolig er langt unna.

Hva så med FN? Nok en gang har vi sett at et Sikkerhetsråd der Vesten står på den ene sida og Kina og Russland på den andre, er et ubrukelig verktøy. Det har vært en tragedie og vil bli det i kommende konflikter. Lenger er ikke verden kommet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook