Alf Prøysens gullgruve

Einar Linderud, som var ansatt i Arbeiderbladet i 50 år og som klippet og samlet Alf Prøysens Lørdagsstubber, er hjertens enig med Harriet Eide (24.12.95) i at de bør utgis på nytt.

  • Da jeg - så vidt jeg vet - er den eneste som gjennom 20 år klippet ut og samlet på alle Prøysens stubber, kan jeg bidra med noen opplysninger og et par rettelser.
  • I alt skrev Prøysen 836 Lørdagsstubber i Arbeiderbladet i årene 1951 til 1970. Av stubbene er 94 dikt, hvorav 90 har fått melodi og er blitt en vesentlig del av Prøysens viseskatt. De fleste ble også lansert i «Søndagsposten» i NRK. Og alle er med i Prøysens samlede - bindene 8, 9 og 10.
  • Jeg var i hele mitt arbeidsliv - i 50 år - ansatt i Arbeiderbladet, og begynte å klippe ut og samle på Lørdagsstubbene. Etterhvert fikk Alf vite om min «samling», og kom innom og fikk kopier når han skulle gi ut bøker med stubber. Han kalte meg etterhvert for «Lørdagsgutten». Han ga ut «Ut på livets vei» i 1952 og «Kjærlighet på rundpinne» i 1958. Begge er i ett av bindene i Prøysens samlede.
  • I 1970-årene - etter Prøysens død - utga Nils Johan Rud fire (ikke tre) samlinger med stubber: «Jinter je har møtt» i 1972, «Unger er rare» i 1973, «Kjærtegn» i 1974 og «Livets sekund» i 1975. Bøkene utgjør fire av de 12 bindene i Prøysens samlede (1978). I alt er bare ca 400 stubber utgitt i bøker - av i alt 836, som jeg fikk kopiert til Nils Johan Rud.
  • Etterhvert fikk jeg klebet opp stubbene mine og fikk dem innbundet i fem store bind. På Prøysens fødselsdag 23. juli 1989 ble bindene forært til Prøysens Venner på deres årsmøte i lokalet Fremad på Ringsaker. Senere er stubbene blitt kopiert, lagt i plastmapper, og plassert i låvemuseet på Prøysenplassen. Originalbøkene er oppbevart i bankboks, og vil gå inn i det planlagte Prøysen-museet på Rudshøgda.
  • Et kartotekregister jeg laget over Lørdagsstubbene, ble også overlatt Prøysens Venner. Der framgår det også hvilke av stubbene som er utgitt i bøker før 1989.
  • Jeg er hjertens enig med Harriet Eide i at langt flere av stubbene bør utgis. De er en gullgruve av menneskelige observasjoner og hjertevarme. Og praktisk talt alle er like tankevekkende og gode. Det er derfor jeg ikke klarte å slutte med å klippe dem ut!