POESIPRISVINNER: Fredag var det verdens poesidag, og i Norge og Drammen ble det blant annet utdelt Triztan Vindtorns poesipris 2014. Den gikk til sprogets høvding, Stein Mehren. Vi kan også opplyse om at i USA og Canada er det poesimåned i april. Foto: Tom Martinsen
POESIPRISVINNER: Fredag var det verdens poesidag, og i Norge og Drammen ble det blant annet utdelt Triztan Vindtorns poesipris 2014. Den gikk til sprogets høvding, Stein Mehren. Vi kan også opplyse om at i USA og Canada er det poesimåned i april. Foto: Tom MartinsenVis mer

Alfabetets store høvding

Alfabetets 29 bokstaver  er i dag triste fordi vi glemte deres store festdag fredag, vi beklager fra hele hjertets slitte boulevard.

Kommentar

Men, i dag går noen i kirken, og får høre Herrens ord via prester som kanskje har arbeidet lenge og vel med en preken tuftet på bøkenes bok, egne erfaringer, salmer og for oss ikke-troende, litt sludder. Men, jøss. Respekt for kirkefolket så lenge de ikke maser på oss. Vi som fredag nesten glemte at det var verdens internasjonale poesidag, innstiftet i 1999 av UNESCO for å stimulere til økt skriving, lesing, læring og utgivelser av dikt.

Vi beklager at vi ikke før i dag makter å omtale denne store dagen, men dette har sine åpenbare grunner. Verdens poesidag er jo den dagen i året da alfabetets partyfiksere kler av seg hun - og hankjønn og inviterer til fest, både i presens, delirium og preteritum.

Og, i år varte denne verbale rotbløyta i tre døgn. Etter det vi erfarer var bokstavene C, I og A, altså CIA, de første til å stikke av og sette seg bortenfor infinitivsmerket og observere, mens P og H igjen fant hverandre i felles glede over PH for telefon. Tungetale?

Nei, det ble det ikke tid til, men vi vet at G og T, GT blant venner, igjen ble festens vinnere. De to inviterte til egg, haiku & bacon på et godstog, NSB, med retning vill vest, øst for språket. Som dere kanskje skjønner, uten de deilige bokstavene stopper verden og med human bruk av alfabetet ingen krig, nød og elendighet, men uten alfabetet ville vi menneskene fortsatt ha sittet i ring rundt et bål og trodd at jorda var like flat i målet som en annen landbruksminister. Akk, ja.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Verdens poesidag var også den dagen da det ble sluppet en biografi om poeten Triztan Vindtorn, signert Ida Marie Brown under tittelen «Jeg løper etter meg selv». Denne får sin anmeldelse i morgendagens utgave av papiravisa framfor noe, Dagbladet. Det må legges til at Triztan Vindtorns poesipris 2014 også ble utdelt, og den gikk høyst og særs fortjent til Stein Mehren.

Vi benytter også spalteplassen til å trekke fram en poet som runder 40 år i år, han heter Vemund Solheim Ådland og som i 2003 debuterte med «Sep pran ek.» Fulgte opp i 2004 med «Profylaktisk skjønnhet», «Ete» i 2005, «Repetisjon og åpenbaring» i 2007 og ikke minst, «Grovt øye» i 2013. Fra sistnevnte samling er det på tide å gi det lesende folket i Norge (de fem) noen smakebiter fra Ådlands kliniske og superb alfabet:

Jeg vil si at vi koste oss. Buksene bleknet i salen.

Voksne mennesker ble som nyfødte. Storvokste fjær,

rå luft. Bensin for sjelen. Jeg takket for alt. Vinen var

som hardt, vanlig blod, som to nye kronblad i

mørket. En varmere, skjør stemme seg ut. Praktfullt.

Vifte. Jeg husket en mindre, rød jente i linhåret. Rødt

forkle. Rød fot. Jeg delte det med alle.

*

Ryddet munnen for løv. Støv. Vasket opp. Blendet

lokk.

*

Lut og bitt. Fole. Rødt underlag, tykt hårlag, smal

pisk, bøyle - spore. Hevet brødet. Det ble jo en ny

kveld, som forventet. Gjester, pæresider. Trang. Tank.