Algerie-feber i Frankrike

PARIS (Dagbladet): I disse dager er det 40 år siden Algerie og Frankrike undertegnet våpenhvilen i Evian. Den tidligere kolonien ble en selvstendig stat. I den anledning kommer det ut en hærskare med bøker og TV-programmer. 40 år seinere ser man på krigen med andre øyne.

  • Den mest sensasjonelle boka kom for en stund siden og har allerede ført til en dom. I den vedkjenner general Aussaresses at han har torturert. Så mange år seinere kunne han ikke dømmes for det, men han ble dømt for å ha unnskyldt tortur. Det var han ikke alene om. I et av TV-programmene snakker de anonyme torturistene ut, de som opplevde den farlige blandingen av pliktfølelse og sadisme. Noen ble besatt av tanken på å skaffe opplysninger, til enhver pris. Alle torturerte. Uten særlige skrupler. De hadde jo fått ordre om det. Men mange av dem har problemer med å leve med det i dag.

  • Flere av dem skriver bøker, som for eksempel Pierre-Alban Thomas.
Han var motstandsmann under 2. verdenskrig og endte som offiser i Algerie. Han skammer seg over å ha vært vitne til en praksis han var motstander av. Han skammer seg også over å ha kommandert algeriske soldater - for det var noen av dem på fransk side - til å slåss mot sine algeriske brødre.

  • Déodat Puy-Montbrun hadde samme bakgrunn, men et helt annet syn.
Han er like rasende som for 40 år siden. Og vedkjenner ikke utbredt tortur. Han forsvarer hæren. For ham var hatet bare på algerisk side.

- Algerie-krigen er ennå et vondt minne for mange franskmenn. Jean-Pierre Robert er en av tre millioner innkalte vernepliktige som måtte kjempe for Frankrike i Algerie. Han fulgte ikke Jean-Paul Sartres oppfordringer om å desertere. De som gjorde det, ble dømt. Robert kjempet en skitten krig, med vold på begge sider. Med ofre for en tragedie på begge sider.

  • Verken Algerie eller Frankrike har ennå kommet over krigen.
Algerie sliter med å finne seg selv og skape et reelt demokrati. Frankrike har kanskje kommet over sin kolonialistiske fortid, men ikke selve krigen og nettopp det ømfintlige torturspørsmålet. Amnestiet for alle krigshandlingene har ikke løst problemene. Men sport og kultur har brakt de to landene sammen. Unge franskmenn og unge algeriere møtes i dag rundt en Zinedine Zidane eller rai-sangeren Cheb Mami. Riktignok ble den historiske fotballkampen mellom de to landene avbrutt av at en ellevill skare stormet banen med algeriske flagg, men det var i hvert fall en begynnelse.