Alice Munro vil slutte å skrive - men hvem vet?

Første Nobelpris til ren novelleforfatter.

epa03905029 (FILE) An undated handout picture made available by Man Booker Prize on 10 October 2013 shows Canadian author Alice Munro. The Swedish Royal Academy in Stockholm on 10 October 2013 announced that Munro won this year's Nobel Prize in Literature.  EPA/DEREK SHAPMAN / HANDOUT Please credit: DEREK SHAPMAN HANDOUT EDITORIAL USE ONLY/NO SALES
epa03905029 (FILE) An undated handout picture made available by Man Booker Prize on 10 October 2013 shows Canadian author Alice Munro. The Swedish Royal Academy in Stockholm on 10 October 2013 announced that Munro won this year's Nobel Prize in Literature. EPA/DEREK SHAPMAN / HANDOUT Please credit: DEREK SHAPMAN HANDOUT EDITORIAL USE ONLY/NO SALESVis mer
Kommentar

«Jeg er overrasket og svært takknemlig. Jeg er spesielt glad for at denne prisen vil glede så mange kanadiere,» uttalte Alice Munro (82) da det i går ble kjent at hun ble den 110. forfatteren som har fått Nobelprisen i litteratur. Det var «helt nydelig» å få prisen. «Jeg visste at jeg var med i oppløpet, men trodde aldri jeg skulle vinne,» sa hun i går.

Og tro det eller ei, men Alice Munro er faktisk den første rene novellist som har fått Nobelprisen i litteratur. Kanskje var det derfor Peter Englund var så kortfattet i sin begrunnelse for valget.

Hun ville bli forfatter fra hun var 14, men debuterte ikke før hun var 37. Hennes første fortelling ble trykt i The New Yorker, noe som sier sitt om hvorfor Nord-Amerika er blitt et drivhus nettopp for novellen. Opp gjennom hele det forrige århundret har det eksistert magasiner som har kjøpt og trykt noveller og dermed virket inspirerende.

Hele 12 av de 14 novellene i Alice Munros nyeste bok, «Bare livet», har tidligere vært trykt i diverse magasiner.

Nobelprisvinneren er ellers kjent som et svært beskjedent menneske. Hun hevder at de færreste vet hvem hun er i Clinton, Ontario, der hun bor, en by med 3000 innbyggere. Hun er den første kanadiske forfatteren som har fått Nobelprisen (bortsett fra Saul Bellow, som ble amerikaner i ni års alderen). Landet er bedre kjent som hjemlandet til Leonard Cohen, Neil Young og Joni Mitchell, også en slags novelleforfattere, i musikalsk format.

Munro hevder selv at hun ofte har ønsket at historiene hennes skulle utvide seg til romaner, fordi hun har følt at man da ble tatt mer på alvor. Nå får hun uttelling for sin standhaftighet. Hun har vært en selvsagt inspirasjonskilde for novellekolleger over hele kloden, også i Norge, som Hans Herbjørnsrud, Merethe Lindstrøm, Laila Stien og flere andre.

Alice Munro er bare den 13. kvinnen som får Nobelprisen, men den sjuende siden 1991, noe som jo gir et visst håp for framtida. Det er også verdt å merke seg at De Aderton omsider har vendt blikket over Atlanterhavet, etter at den forrige «ständiga sekreteraren», Horace Engdahl, lot falle noen særdeles upassende kommentarer om at amerikanske forfattere ikke var til å regne med.

Allerede i 2006 snakket Munro om å trekke seg tilbake, noe hun gjentok seinest i sommer, etter at hun mistet sin mann i vår. Men hun har en tendens til å komme med noe nytt likevel. Til tross for at hun har gjennomgått både kreftbehandling og en hjerteoperasjon, utga hun seinest i fjor sin fjortende samling.

Allerede i 2006 snakket Munro om å trekke seg tilbake, noe hun gjentok seinest i sommer, etter at hun mistet sin mann i vår. Men hun har en tendens til å komme med noe nytt likevel. Til tross for at hun har gjennomgått både kreftbehandling og en hjerteoperasjon, utga hun seinest i fjor sin fjortende samling. Den avsluttes med fire sterke, selvopplevde barndomshistorier, fortellinger som knyttet forfatterskapet til hennes tidligste historier. I «Bare livet» skriver hun: «Jeg tror de er det endelige — og det mest nærgående — jeg har å berette om mitt eget liv.» Men hun skriver «tror», så man kan aldri vite. Hun er hjertelig velkommen tilbake når som helst.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.