Nasjonalbiblioteket skal i åra som kommer digitalisere for millioner av kroner. Det er selvsagt både nødvendig og gjennomførbart. Men det er et åpent spørsmål om digitalbiblioteket makter å formidle den tilgjengelige informasjonen til et forsvarlig antall brukere.
På nb.no står følgende å lese: «Nasjonalbibliotekets samling rommer 4.700.000 aviser, 1.300.000 bilder, 450.000 bøker, 250.000 timer film, 4.000.000 håndskrifter, 180.000 kart, 2.500 lydbøker, 80.000 timer musikk, 40.000 plakater, 1.000.000 timer radio, 850.000 tidsskrift, 1.900.000 småtrykk. I åra som kommer blir alt digitalisert og søkbart på Internett.»
Målsettingen er konsist formulert og høyst gjennomførbar fra et teknisk perspektiv. Umiddelbart framstår digitaliseringen også som nødvendig. Som Brewster Kahle, direktør for Internett Archive, sier det: «Verdens kultur- og kunnskapsarv må ut på nettet fordi det er der brukerne er. Det som ikke er på nettet, vil i praksis ikke eksistere i framtida.» Og kanskje er dette særlig viktig for oss: om ikke annet vil digitaliseringen gjøre nettet en anelse norskere.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
