«All makt korrumperer»

Les intervjuet med Anonym, forfatteren bak «Klassekamerater» og «Kongepudler».

(Dagbladet.no) Forfatteren Anonym har stått bak de mye omtalte bøkene «Kongepudler» og «Kinderegg-effekten», nå er han eller hun ute med en tredje bok, «Klassekamerater». Og jakten på Anonyms identitet fortsetter.

«Klassekamerater» handler om den største politiske krisen i norsk historie. En krise større enn finanskrisen og miljøkrisen til sammen. Under et halvt år før Stortingsvalget og bare et døgn før åpningen av Arbeiderpartiets landsmøte skjer katastrofen. Statsminister Jens Stoltenberg er sporløst forsvunnet.

Dagbladet har fått et intervju med den folkesky forfatteren, Anonym.

Hva er tanken bak plottet i «Klassekamerater»?

- Det viktigste er å fortelle om den politiske maktkampen. Denne gangen
har jeg i tillegg konsentrert meg om media og forlagsbransje, men også litt
næringsliv. Så har jeg, som Thorbjørn Jagland ville ha sagt det, sauset alt
sammen i en gryte.

Hvilket forhold har du til statsminister Jens Stoltenberg?

- Vi har et helt greit forhold. Han er ikke nær venn av meg. Jeg er
ikke nær venn av ham.

Hvilke av de tre bøkene er du mest fornøyd med?

- Jeg må si den siste. Den er mest spennende. Jeg er særlig fornøyd med
at jeg oppfant radarparet Martine Aurdal og Erling Fossen. Med dem som
detektiver har jeg Norges svar på svenske Mikael Blomkvist og Lisbeth
Salander. Bare med motsatt kjønn. En gravende journalist og en asosial
dataekspert som blir et par. Jeg har likevel kanskje gått litt langt når
jeg påstår at de gifter seg på slutten av boka.

Du har fullført en trilogi. Hva er budskapet ditt?

- Det er vel farlig å slå det helt klart fast. Det beste er vel å
overlate det til leseren. Men hvis jeg skal sammenfatte noe, må det bli:
All makt korrumperer. Ikke stol på noen. Politikk er muligens kunst.

Har du skrevet andre bøker tidligere?

- Ikke som Anonym. Ikke som meg selv heller, egentlig.

Hva synes du om spekulasjonene og jakten på din identitet?

- Først var det bare en morsom gimmick. Jeg var sikker på å bli avslørt
etter noen uker. Så ble det isteden en heksejakt. Da det var på det mest
intense, føltes det som om jeg var en etterlyst storforbryter som skulle
spores opp, fanges og kanskje helst straffes for å ikke oppgi navn og
adresse. Det har vært ganske stressende, men mest morsomt.

Du har selv sagt at du ikke vil at litteraturen skal komme i skyggen av
«oppmerksomhet rundt din person». Gjør ikke spekulasjonene det samme?

- Det har du faktisk helt rett i. For noen har det dessverre blitt
viktigere å finne ut hvem jeg er enn å finne ut hva bøkene handler om.

Er du selv kjent nok til at du kunne ha vært en karakter i en av bøkene?

- Nei, jeg er nok altfor anonym til å være en karakter i så gode bøker.

Erling Kagge har uttalt at et av målet med bøkene er å belyse samme miljø
fra ulike vinkler. Føler du at du kjenner alle «vinklene» like godt?

- Det jeg kan si er at det er overraskende mange i alle de miljøene jeg
skriver om, som er villige til å fortelle detaljert om interne forhold på
arbeidsplassen sin.

Jobber du i pressen, næringslivet eller politikken?

- Dette er av de spørsmålene det blir vanskelig å svare på hvis jeg
fortsatt skal holde på anonymiteten.

Hvordan har du gjort research til bøkene dine?

- Jeg har snakket med mange (jmf over). Dessuten er jeg som Erling
Fossen i Klassekamerater, en kløpper til å google.

Hvor mange vet hvem du er?

- Omtrent 25 personer.

Marie Simonsen og Martine Aurdal er begge viktige personer i siste bok.
Hvorfor er ikke Hege Duckert nevnt?

- Det er klart Hege Duckert er nevnt. Jeg nevner alltid Hege Duckert i
mine bøker. I Klassekamerater dukker hun opp som toastmaster på
bursdagsfesten hjemme hos Jens og Ingrid lørdag 14. mars. (side 52) Akkurat
som i virkeligheten.

Kommer du til å stå frem nå som triologien er fullført?

- Vanskelig spørsmål. Må tenke på det.

Hvilken research har du gjort til boken?

- Jmf over.

Er det ikke feigt å skrive tre bøker om kjente mennesker men selv være
anonym?

- Jo, det har du for så vidt rett i. Men det er bare så innmari deilig
å være anonym (og feig)

Hvor stor del av personene i  «Klassekamerater» er dine personlige
venner
?

- Ca 1 %

Har du noengang vært på nippet til å avsløre identiteten din?

- Det var veldig fristende den gangen jeg var på fest og folk begynte å
diskutere hvem som kunne ha skrevet «Kongepudler». En av gjestene, en kjent
forfatter, påsto meget bestemt at han visste meget godt hvem som var
Anonym. Han skrøt til og med av at han var en personlig venn av Anonym og
hadde lovet Anonym å ikke røpe identiteten. Siden jeg aldri har fortalt
vedkommende at jeg er meg, så var jeg på nippet der og da. Veldig på
nippet, faktisk. Jeg angrer nesten på at jeg ikke gjorde det.

Du har lovet å svare ærlig om du blir spurt direkte: Er du Fredrik
Skavlan? Erling Kagge?

- Når det gjelder Skavlan, så er kanskje denne historien svar nok:
Under den verste jakten i forbindelse med Kongepudler, ble forlaget
kontaktet av en representant for Først og Sist som sa at de visste hvem jeg
var, og at de ville ha meg med i programmet for å «avsløre» meg i en
samtale med Fredrik. De sa også at hvis jeg ikke ville komme, ville de
avsløre meg likevel. Et godt og gammelt mafiaknep, der altså. Jeg avslo,
men ingen avsløring kom, naturligvis. Så vil kanskje noen si at Fredrik
Skavlan ikke kunne ha hatt noen samtale med seg selv, uansett, men dem om
det.

- Når det gjelder Erling kagge, må han nå slippe å ha ansvar for mer enn han
allerede har på rullebladet sitt om han ikke også skal få skylda for
«Kongepudler», «Kindereggeffekten» og «Klassekamerater».