All makt til bokklubbene

Utsolgt og utskjelt: Bokklubbene har ikke bare makt, de forvalter også en stor kulturell kapital. I går kom bestillingsverket som viser at den litterære giganten skyter blink med kvalitetslitteratur.

Utsolgt og utskjelt: Bokklubbene har ikke bare makt, de forvalter også en stor kulturell kapital. I går kom bestillingsverket som viser at den litterære giganten skyter blink med kvalitetslitteratur.

- Bokklubbene har stor makt. Men denne makten forvaltes på en god måte, sier Erlend Sørskaar. Han er en av fem studenter ved Universitetet i Oslo som har utarbeidet rapporten «Vår ære og vår makt» om De norske Bokklubbenes plass i norsk kultur. Studentene fikk i oppdrag å utrede bokklubbenes rolle i spredningen av ny, norsk skjønnlitteratur av De norske Bokklubbene høsten 1999.

Høy treffprosent

- Et rent bestillingsverk?

- Resultatet høres ut som bare skryt til bokklubbene, sier Sørskaar, som hevder at han som student alltid har hatt en kritisk holdning til bokklubbsystemet. Nå er han ikke student mer. Han har fått et engasjement - hos De norske Bokklubbene.

- Når det framgår av rapporten at bokklubbene forvalter sin makt på en god måte, er det fordi de også gir ut kvalitetslitteratur og ikke bare den bredt anlagte litteraturen, sier Sørskaar.

Studentene har blant annet sett på hvilke utgivelser som har blitt nominert og vunnet priser som Nordisk Råds litteraturpris, Kritikerprisen, Brageprisen og Bokhandlerprisen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Bokklubbene har en høy treffprosent, selv om avgjørelsen av hvilke bøker som skal utgis tas før både kritikker og priser blir offentliggjort. Likevel er det den mangfoldige, realistiske romanen som i hovedsak blir prioritert av bokklubbene. Naturlig nok, med over 200000 medlemmer er det viktig å gi ut noe som kan være av interesse for så mange som mulig.

Bestselgere

I tillegg til en spørreundersøkelse har studentene forholdt seg til mediedebatten, sett på hvordan Øystein Rottem vektlegger ulike forfattere i sin litteraturhistorie, og studert Sverre Tusviks undersøkelse «Bestseljar 1900- 1993». Tusviks undersøkelse av bøkenes bestselgere inkluderer ikke bokklubbenes salg. Uten bokklubbene topper generell litteratur bestselgerlista, med bokklubbenes salg er det tydelig at skjønnlitteratur topper bestselgerlista.

- Det viser seg at det selges mer skjønnlitteratur etter at bokklubbene har eksistert en stund, sier Sørskaar.

Setter dagsorden

- Bokklubbforfattere er ikke sikret et godt salg, men det kan se ut som om forfattere selger godt også hos bokhandlene etter å ha kommet ut i en bokklubb et par ganger. Sånn sett er bokklubbene med på å sette den litterære dagsordenen, sier Sørskaar og understreker viktigheten av at bokklubbene tar egne valg, og tør å stå for dem.

- Bokklubbene kunne ha tatt større sjanser, og av og til satset på unge, ukjente forfattere.

Sørskaar har likevel forståelse for at bokklubbene skal tjene penger:

- Dette er litt betent. Helst skal man ikke ha makt. I tillegg er bokklubbenes kapital kulturell, noe det ikke er helt stuereint å tjene penger på.

- Bokklubbene har stor makt. Men denne makten forvaltes på en god måte.