NY BARNELOV: Det skal mye til å ta fra meg nattesøvnen. Men for en drøy uke siden lå jeg søvnløs i flere netter etter å ha lest det nye lovforslaget, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB Scanpix
NY BARNELOV: Det skal mye til å ta fra meg nattesøvnen. Men for en drøy uke siden lå jeg søvnløs i flere netter etter å ha lest det nye lovforslaget, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB ScanpixVis mer

All makt til mamma

Som samværsforelder og pappa har jeg i dag allerede en svak rettsposisjon, men med de forslåtte endringene står jeg totalt uten rettsvern.

Det skal mye til å ta fra meg nattesøvnen. Men for en drøy uke siden lå jeg søvnløs i flere netter etter å ha lest det nye lovforslaget som Barne-, Likestillings-, og Inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsens nettopp hadde lagt ut til høring.

I utgangspunktet er intensjonen med lovendringen god, da «formålet med lovendringen er å skulle beskytte barn mot vold og overgrep i nære relasjoner». Dessverre virker dette som et svært lite gjennomarbeidet lovforslag, som vil kunne komme til å ramme langt flere barn berørt av samværskonflikter, enn den tilsiktede målgruppen. Lovendringen kan bli et utilsiktet våpen, som vil bidra til å heve konfliktnivået for barn som allerede er rammet av kampen om samværsdagene og bidragskronene.

I all hovedsak er den nye lovteksten formulert for å hindre at «den fysiske eller psykiske helsa vert utsett for skade eller fare», og som virkemiddel skal den som innehar den daglige omsorgen kunne nekte den andre part samvær, hvis det foreligger «reell frykt for at barnet lider overlast under samværene».

Av Norges konstitusjon følger en tredelig av makten - med den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt som tre uavhengige instanser. Nå ønsker regjeringen tydeligvis å innføre en «fjerde instans», hvor en forelder med daglig omsorg skal få lovfestet rett til selv å overprøve en dom i fra det norske rettsapparatet, selv fra Norges Høyesterett. Det stilles ikke krav til at verken barnevern, politi eller annet fagpersonell skal involveres. Det vil være opp til motparten å eventuelt reise et søksmål og ta de økonomiske kostnadene dette måtte medføre, for å igjen å kunne oppta samværene etter lang tids venting på avklaring i rettsapparatet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Som samværsforelder og pappa har jeg i dag allerede en svak rettsposisjon, men med de forslåtte endringene står jeg totalt uten rettsvern, da enhver dom i realiteten vil kunne bli overprøvd av den som innehar den daglige omsorgen, ved å påberope en «reell frykt for at barnet lider overlast under samværene».

Selve straffeprosessen bør og skal strafferettspleien ta seg av. Det å overlate ansvaret til en «omsorgsperson» med egeninteresser i et utfall enten økonomisk eller emosjonelt, vil være å usette samværsforeldre og barn for en stor risiko.

Dette vil derfor kunne påvirke mange barns hverdag og mulighet til å skulle få ha god kontakt med begge foreldrene. Det er også et stort overgrep mot barn å urettmessig frarøve dem kontakten med en omsorgsfull foreldreressurs, og hele dennes familiegren. Det er ikke uten grunn at så vel Barnekonvensjonen og Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen foreskriver at barnet har rett til vern om sitt familieliv og at barnet har rett til å ha regelmessig direkte kontakt med begge sine foreldre selv om de ikke lever sammen. Unntaket er hvis slik kontakt åpenbart ikke er til barnets beste.

Dersom det er uenighet mellom foreldrene kan man ikke utnevne den ene foreldreparten til en «dommer» som tar egenrådige avgjørelser, da må saken belyses av en objektiv tredjepart som gjør en konkret vurdering av saken og hva som er til barnets beste framover. Finnes det noe annet område i samfunnet hvor loven åpner for at den som er part i en sak etter eget skjønn og forgodtbefinnende kan sette til side en avgjørelse fra en norsk domstol? Vil ikke dette også undergrave den stabiliteten og forutsigbarheten som barna våre trenger?

Grunnet lovforslagets meget mangelfulle utforming, må en jo undres på om lovforslaget rett og slett er en forlengelse av Thorkildsens mye kritiserte engasjement som Stortingspolitiker i en privat samværskonflikt?

Venstre-leder Trine Skei Grande, har derimot foreslått at vi istedenfor lovendringen skal få en ny vaktordning ved domstolene. Vaktordningen skal kunne håndtere hastesaker innen 24 timer der hvor det er reell frykt for at barn er utsatt for vold og overgrep. Dette forslaget virker både konstruktivt og målrettet.

Følg oss på Twitter