Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

All makt til Slobo

BERLIN (Dagbladet): Overrumplet og handlingslammet må den serbiske opposisjonen se på at Slobodan Milosevic sikrer seg åtte nye år som president. Gårsdagens endring betyr at Milosevic håndsyr grunnloven for å bli sittende på livstid.

Det er slik Milosevic (58) alltid har gjort det siden han i 1987 grep makta i kommunistpartiet som Jozif Broz Tito etterlot seg. Da hans tid som serbisk president var ute, lot Milosevic seg velge som jugoslavisk president - og tok makta med seg. Før hans periode som jugoslavisk president, valgt av det føderale parlamentet, går ut neste år, sørger Milosevic for å endre valgloven. Allerede i slutten av september eller oktober er det ventet at Milosevic vil skrive ut nytt presidentvalg, som kan sikre ham makta i nye åtte år. Han har tenkt på hver detalj. Ifølge lovendringen som parlamentet i Beograd applauderte i går, får småbyer som Vranje og Prokublje hele 18 representanter i den nye nasjonalforsamlingen. Motivet for denne sjenerøsiteten er én eneste: De er blant de få serbiske byer som er sikre Milosevic-bastioner. Det samme gjelder Kosovo, der de få serberne som er igjen, vil gå mann av huse for sin krigsforbryterettersøkte fører. Får han flest stemmer, vinner han uansett om 10 eller 60 prosent av velgerne støtter ham. Borte er det gamle kravet om at minst halvparten av de stemmeberettigede skulle møte fram for at et valg skulle være gyldig.

DEN SERBISKE OPPOSISJONEN

og omverdenen er uenig om hva Milosevic-regimet skal kalles. Den tyske forbundskansleren Gerhard Schröder sammenlikner Milosevic' grunnlovsendringer med Adolf Hitlers innføring av fullmaktslover på veien til å innføre det nakne nazidiktaturet i 1933. - Han innfører ikke et klassisk, men et postmodernistisk diktatur der det fortsatt eksisterer former for skinndemokrati, med partier som likevel er maktesløse, sier menneskerettighetsforkjemperen Duska Anastasejevic til Dagbladet. Ved Menneskerettighetssentret i Beograd har hun registrert over 700, til dels mindreårige, som er arrestert de siste to månedene. Mange av dem er banket gule og blå. - Milosevic forbereder innføringen av eneveldet, sier Ljubisa Rajic, professor i skandinaviske språk og Dagbladets øyne og ører i Beograd. Han trekker sammenlikningen med Tito: - Forskjellen er at Tito tillot mer og mer, så lenge befolkningen ikke stilte spørsmål ved selve systemet og lederens posisjon. Hans etterfølgere tillot til og med at albanerlederen Ibrahim Rugova opprettet en parallell stat i Kosovo. Milosevic har satt alt i revers. Han går baklengs til et framtidig ettpartisystem, sier Rajic. I motsetning til Milosevic trengte Tito, som kom til makta etter en frigjøringskrig, aldri å stille seg til ansvar for befolkningen ved valg. I 1974 vedtok det jugoslaviske parlamentet å velge ham til president på livstid. Milosevic må gå veien til evig makt gjennom valg. Og disse valgene vil han vinne, tror Rajic, som sier at Milosevic bygger sin makt på tre grupper: - Det offentlige byråkratiet, de eldre og den nye middelklassen. Dette er små og mellomstore næringsdrivende, rundt 400000 mennesker, som har kommet til de siste årene, og som har sine interesser knyttet til at regimet består. For dem er et system med bestikkelser enklere å forholde seg til enn et vestlig demokrati med markedsøkonomi og krav om korrekt bokføring. Disse gruppene er store nok til å sikre Milosevic minst 20- 25 prosent av stemmene. Husk at de fleste har nok med å overleve fra dag til dag, understreker Rajic. Han illustrerer den desperate økonomiske situasjonen som befolkningen lever under: - I løpet av de siste ni årene har jeg og kona, som også er akademiker, tjent til sammen mindre enn 60000 kroner netto. Da kan dere forestille dere situasjonen for mennesker som ikke har fått lønn på to- tre år. Rajic legger til at mye av fjorårsinntektene gikk med til å reparere vinduene etter NATOs bombing - noe som neppe er med på å styrke forståelsen for Vestens moralisering. I dag har opposisjonslederne innkalt til toppmøte for å drøfte strategien etter Milosevic' lovendring. Det står om valgkamp eller boikott.

STRIDEN MELLOM

opposisjonslederne er blitt enda mer tilspisset etter at G8-lederne på toppmøtet i Okinawa uttalte at de ikke vil godta et valg som holdes etter Milosevic' nye regler. Vuk Draskovic gjentok i går at han og hans parti Bevegelsen for serbisk fornyelse (SPO) vil boikotte valg som ikke er rettferdige. Han kaller Milosevic-regimet et diktatur. Karismatiske Draskovic er personlig sterkt preget av å ha overlevd tre mordforsøk, som han beskylder Milosevic' hemmelige politi for å stå bak. - En valgboikott vil utelukkende tjene Milosevic. Den er meningsløs, sier den andre viktige opposisjonslederen, Zoran Djindjic - leder for Det demokratiske partiet. Han og de fleste andre opposisjonslederne kritiserer G8-vedtaket. - Jeg tror ikke Draskovic har sagt sitt siste ord. Han vil snu når han ser hvor vinden blåser. Dessuten er hans parti delvis gått i oppløsning. Hans gamle velgere er ikke lojale. I opposisjon har han mistet det meste av sin troverdighet, sier Duska Anastasejevic. - Opposisjonslederne oppfører seg ikke stort bedre enn regimets folk. De har også sine livvakter, sine representasjonsbiler og er mer opptatt av å bli mottatt av USAs utenriksminister Madeleine Albright enn å organisere motstanden mot Milosevic. De er i virkeligheten ikke interessert i forandringer, sier en kilde i ungdomsbevegelsen Otpor til Dagbladet. Kilden understreker at Zoran Djindjic ikke er bedre enn Draskovic. - I stedet for å stille som presidentkandidat selv, dytter Djindjic fram Vojislav Kustonica, lederen for Det serbiske demokratiske partiet som er et mindre parti. Så kan Djindjic etterpå si: «Det var ikke jeg som tapte...» Folk er syke av slik oppførsel.

DEN SVAKE

opposisjonen mot Milosevic er delvis en avspeiling av faktiske interessemotsetninger mellom sosiale, etniske og religiøse grupper. Men den er også et uttrykk for opposisjonsledernes egen rivalisering og forfengelighet, sier Ljubisa Rajic. Den unge opposisjonsbevegelsen Otpor, som får smake regimets vilkårlige politiaksjoner, oppfordrer opposisjonslederne til å legge striden til side og kaste seg inn i valgkampen. Dersom Milosevic skulle jukse for å få resultatet til å stemme, vil Otpor heller ta den kampen i neste omgang. - Selv om det er Milosevic som har laget spillereglene, ville en valgkamp utløse en entusiasme som den vi opplevde vinteren 1996- 97, da hundretusener gikk ut på gatene, sier Duska Anastasejevic. Hun legger til: - Slik opposisjonslederne i dag opptrer, arbeider tida for Slobodan Milosevic.

FULLMAKT: Slobodan Milosevic har gitt seg selv fullmakt til å styre eneveldig, takket være valgloven han har trumfet gjennom i parlamentat.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media