MAESTRO: Odd Børretzen (1926 - 2012) hadde en kiste full av sangskatter som nå endelig er samlet mellom to solide permer. Foto: Truls Brekke
MAESTRO: Odd Børretzen (1926 - 2012) hadde en kiste full av sangskatter som nå endelig er samlet mellom to solide permer. Foto: Truls BrekkeVis mer

All right mot alle Odds

Kjøpte hybel på Ole Vigs gate/Gammel dame så glad å snakke, prate...

Kommentar

Noen ganger er det all right at folk bruker tid på viktige saker og ting, og det har Lars Ulseth gjort ved å være en samler av rang.

Ulseth er redaktør for utgivelsen «Da sier vi alt dette! Samlet lyrikk & utvalgte tekster fra 1967 til 2012», signert Odd Børretzen.

Hovedtittelen henspiller på det salige Odd ofte sa da han avsluttet en telefonsamtale.

Mister Odd som en gang i Moss skulle opptre etter at denne slusk hadde lest tre dikt for to personer, han som i 1995 utgav plata som ble en sann landeglede som Lars Saabye Christensen skriver.

Men, Børretzen uten venn, musiker og låtskriver Lars Martin Myhre ville vært en fullrigger uten blås bris og sønnavind i seilene.

Myhre skriver i boka om historien om en umulig suksess:

«Noen ganger er det all right» ble innspilt i Studio20/NRK våren 1995 (finansiert av duoen selv) og gitt ut på Tylden & co. i september samme år.

Salgsambisjonene var ikke de største; Børretzen tippet 800 solgte mens Myhre, i ungdommelig overmot, dro til med et tips på 1200 solgt eks.

Mye tydet på at de skulle få rett i sine antakelser - platas først spor er en langsom jazzballade på over seks minutter og tittelsporet er en merkelig låt i fem fjerdedels takt med noen minutters prat til musikk, før refrenget repeteres sju ganger - ikke akkurat platebransjens oppskrift på en hit.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Musikkanmelder Tom Stalsberg i Dagbladet skrev :

«Ikke noe for salgslistene, men en varm venn i høstmørket».

To år etter hadde plata solgt i 150 000 eks. og satt en «uslåelig» rekord i antall uker på VG-lista med 98 uker.

Takk G-nøkkel, blokkfløyter og refrenger for at denne skribent ikke har ansvaret for slitte jukebokser og hitlister, men vi kan fortsatt finne pjolteranledninger til gjenhør med «Det sitter en død mann på Kaffistova», og ikke minst, «Degos calypso (den 17.mai)», sistnevnte har tekstlinjer som:

Kom til Norge med

danskebåten

Jeg er så gra at jeg er på glåten

Sang en sang mens

jeg gikk i land på kai

En degos calypso

den søttende mai

Norge god,

ingen diskriminering

Nå degos calypso

den søttende mai.

Hadde en artist i dag våget å utgi degos ville De Støtte & Krenkede tatt seg til bønnene gatelangs.

Sosiale- og asosiale medier ville frådet rundt fjesbokas munn.

De Moralske på begge sider av korset ville forlangt sendeplater i NRK, TV2 og kanskje P4.

Så hysj. Ikke si til noen at vår mann Børretzen tumlet rundt i verden med denne teksten i 1974. Puh, for en herlig samtid:

Jeg hørte en blues før jeg visste at det var noe som het «blues».