All verdens pupper kan ikke redde dette spillet

Nye «Larry» er en dårlig vits.

EN AV TIDENES mest kjente spillfigurer er Larry Laffer, hovedpersonen i de mange «Leisure Suit Larry»-eventyrspillene som var å finne på de fleste hjemme-pcer fra slutten av 80-tallet og hos mange helt fram til i dag.

Å følge den ensomme, middelaldrende Larry på evig jakt etter kvinnen(e) i sitt liv var ikke alltid like enkelt, men til gjengjeld var Larrys uhell i kjærlighet som regel god underholdning for oss spillere.

Da Larry-serien for noen år siden ble gjenopplivet etter at originalutvikleren Sierra On-Line kræsjlandet på midten av nittitallet, var det Larry Laffers yngre nevø Larry Lovage som overtok hovedrollejobben - og det med et heller sørgelig resultat.

DENNE GANGEN er det fortsatt Larry Loveage (nå med en ekstra 'e' i etternavnet) som styrer skuta, en skute som aldri har vært nærmere synkepunktet enn det vi nå er vitne til.

Som regel når spilljournalister ikke blir tilsendt anmeldereksemplarer av spill som slippes, er det noen temmelig storvokste øgler i mosen. Vi måtte selv ut og kjøpe spillet for å få anmeldt det, med penger som nok hadde vært bedre investert i en isbitfabrikk på Svalbard.

UNGE LARRY drar til «Titseltown» for å hjelpe til i onkelens (den originale Larry, altså) snuskete pornofilmstudio. Larry sr. er utsatt for et ufint overtakelsesspill fra konkurrentene over gata, og det er opp til deg å komme til bunns i komplottet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Der Larry løper eller kjører rundt på filmsettet for å løse tanketomme småoppgaver av plattformkarakter, synker lysten til å spille videre omvendt proporsjonalt med minuttene som sakte tikker avgårde.

1

DETTE SKYLDES ikke bare elendige kontrollere (joypad er anbefalt på pc), gyselige og gjentakende grafikkelementer, håpløs kameraføring eller generelt kjedelig gameplay.

Nei, det aller verste med «Leisure Suit Larry: Box Office Bust» er det patetiske forsøket på humor. Sjelden har jeg sett spill synke til et så bedritent nivå, tankene går til amerikanske lavbudsjetts sitcoms fra 80-tallet - bare uten latter på boks.

«Larry»-spillene har alltid vært gjennomsyret av sleazy humor, men det har alltid vært blandet med et snev av vett. Selv om «Box Office Bust» aldri direkte viser nakenhet, tror visst spillskaperne at det holder å vise fram den ene kløften etter den andre for å underholde spillerne.

PÅ TROSS AV «store» stjerner som Carmen Electra, Tom Arnold, Shannon Elisabeth og andre folk fra serier som «Family Guy», «Mad TV» og «Arrested Development», er det egentlig lite positivt som kan sies om veien «Larry»-spillene har gått.

Noen ting var sannelig bedre før - og om du savner det første «Larry»-spillet trenger du heldigvis ikke lete lenger enn denne siden.

All verdens pupper kan ikke redde dette spillet