Allah kaller

I tusen år har kirkeklokkene kalt til gudstjeneste i Norge.

Vår nasjonale arv, vår kristne kultur er båret fram av kimende klokker - denne lydende malm, denne klingende bjelle, dette infernalske spetakkelet som ljomer i nervene en søndags formiddag.

Nå blir det mer bråk. Fra muslimenes moské i Åkebergveien, midt i tjukkeste Oslo, skal det hver fredag ropes ut over alt folket at Allah er den største - ingen er tilbedelsesverdig unntatt Allah. Det liker ikke Gunnar Prestegård i Kristelig Folkeparti.

- For Muhammed rekker ikke engang opp til anklene på Jesus, sier Prestegård til Aftenposten. Og da kan jo ikke Allah være størst?

  • Statsminister Kjell Magne Bondevik, Prestegårds partifelle, regjerer et land som betaler folk for å tro på Allah. I Oslo er det 36000 registrerte medlemmer i muslimske trossamfunn. De mottar årlig 7914391 kroner i statsstøtte. Det blir et par hundre kroner per muslim. Som medlem av Human-Etisk Forbund får jeg en tilsvarende sum. Ja, i Norge kan du i prinsippet tro på gråstein. Staten diskriminerer ingen, den bare betaler.
  • Støy, sier noen. Ja vel. Men byens larm har vi alltid måttet tåle, til en viss grad. Ståk og bråk, liv og leven hører bylivet til. Det er således et saklig og sympatisk standpunkt når byrådet i Oslo legger regler om støy og helsevern, ikke religion, til grunn for utslippstillatelsen fra minaretene.
  • Carl I. Hagen i Fremskrittspartiet liker ikke bønnerop generelt, og ikke på «utenlandsk språk» spesielt. Nei vel. «Hoc est corpus.» Dette er mitt legeme, messet de danske prestene i norske kirker.

«Hokus pokus,» sa nordmennene.

  • Det får være et tankekors og paradoks at bønneutropet «Allah-o-Akbar» er arabisk, mens den pakistanske menigheten i Åkebergveien taler urdu. Noen kaller sånne fenomener «utenlandsk språk», andre kaller det kultur og tradisjon. Sånn sett kan jo Carl I. Hagen og vi andre norskinger huske - når vi tar på oss lusekofta - at ordet kofte kommer fra «kaftan» som er kjortel i Midtøsten.
Bønnerop og kirkeklokker
Bønnerop og kirkeklokker Vis mer

Og med det samme: Musikken som tyter ut av heiser og varehus landet over er vel også mer på utenlandsk språk enn norsk. Men vi elsker jo engelsk, så det argumentet gjelder ikke for en populist?

  • Helst ville vi vende det døve øret til, og sove videre, vekk fra både kirkeklokker og bønnerop. Men, virkeligheten trenger seg på.