Alle Becker små

Beck reproduserer seg selv. Og hva så?

CD: Det er jammen ikke lett å være en kreativ musiker i stadig utvikling. Da Beck slo igjennom med albumet «Mellow Gold» og singelen «Loser» i 1994, var han nesten sjokkerende nyskapende. Sjangeren Beck , eller folkgrønsjindiehiphop om du vil, fikk anmelderne til å vrenge ut sekserne og musikkinteressert ungdom til å spurte til platebutikkene. Snakk om å ta tidsånden på kornet. Så fulgte poppsykedeliske «Odelay» (1996), folkakustiske «Mutations» (1998), det Prince-inspirerte sluskefunkalbumet «Midnite Vultures» (1999) og symfoniske og etter 11. september-riktige «Sea Change»(2002).

Det samme om igjen

Men etter «Sea Change» må Beck ha klødd seg i det evigrufsete håret og tenkt: «Jeg har vært indie, deprimert, folk og funky. Hva i helsike skal jeg gjøre nå?» . Og så har han klimpret litt på gitaren og ropt ut: «Jeg kan selvfølgelig bare gjøre alt sammen på nytt igjen!».

Forhåndshypen hevder også at Beck på «Guero» har vandret tilbake til «Odelay»-land.

Det er ikke helt riktig. Riktignok er låtstrukturene like, men «Odelay» var mer umiddelbart popfengende enn «Guero». Hvis «Odelay» var en selvklebende konvolutt der alt satt som støpt fra første gjennomlytting, er «Guero» ei plate man må slikke på et par ganger før den sitter som den skal. Stemningen på albumet er også både «Sea Change»-symfonisk og «Mutations»-lavmælt. Produsentduoen Dust Brothers har dyppet lydbildet i psykedeliasyre og Beck bruker hiphop-inspirasjonene sine for alt de er verdt. Nynnesingelen «E-Pro» består til og med av utdrag fra Beastie Boys{rsquo} «So What\'cha Want».

Savner sleskeri

På strykernydelige «Missing» er han melankolsk Brazil-inspirert, smårocka «Black Tambourine» er snikfengende fantastisk og på «Broken Drum» kler han på seg kjærlighetssorgstristessen. Det eneste som mangler på «Guero» er sleskeri à la «Midnite Vultures». Dermed blir det hele er veldig Beck, om ikke så veldig nytt. Men hva så?

SNIKER INN VENNENE SINE: Beck liker å omgi seg med gode venner. På «Guero» har til og med Jack White sneket seg med i lydbildet. Han spiller bass på «Go it Alone».