DEBATT

Kosthold og helse:

Alle bør spise mye grønnsaker

Det er sunt å spise grønnsaker - også for dem som bør kutte ned på inntak av karbohydrater.

RIKTIGE KARBOHYDRATER I GRØNNSAKER: Hexeberg anbefaler pasienter med diabetes å spise mindre karbohydrater, men det betyr ikke dermed at en skal spise mindre grønnsaker selv om disse også inneholder karbohydrater. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
RIKTIGE KARBOHYDRATER I GRØNNSAKER: Hexeberg anbefaler pasienter med diabetes å spise mindre karbohydrater, men det betyr ikke dermed at en skal spise mindre grønnsaker selv om disse også inneholder karbohydrater. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Tanja Kalchenko insinuerer i sitt innlegg 21. juni at fordi jeg anbefaler pasienter med diabetes å spise mindre karbohydrat så betyr det at jeg vil fraråde alle å spise brokkoli, hodekål, tomater og paprika fordi disse grønnsakene inneholder karbohydrat. Det vet Kalchenko svært godt at jeg ikke fraråder.

Kalchenko vet at jeg tidligere var leder av foreningen «Kostreform for bedre helse». Foreningens kostråd gir en varm anbefaling av grønnsaker. Grønne grønnsaker inneholder lite karbohydrat per vektenhet, under 2 g karbohydrat per 100 g.

Det betyr at du kan spise et kilo grønne grønnsaker uten å få i deg mer enn 20 g karbohydrat. Det tilsvarer mengden i en brødskive. Når pasienter med diabetes oppfordres til å spise 200–300 g karbohydrat daglig, sier det seg selv at det i hovedsak ikke er i form av grønne grønnsaker - det ville krevd et inntak på 10–15 kg per dag!

Mitt innlegg fokuserte på pasienter med diabetes type 2. Men også de med diabetes type 1 har nytte av å spise lite karbohydrat. På samme dag som Kalchenkos innlegg ble publisert hadde jeg en pasient med diabetes type 1 på kontoret. Han hadde endret til lavkarbokosthold 4 uker før. På spørsmål om hvordan det hadde gått var svaret «Mirakuløst». Han kunne gå ut døra uten å få angst for føling, blodsukkeret var mye lettere å regulere. Insulinbehovet var halvert. Og han var tilbake i 40 % jobb.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer