||| SØNDAG BESLUTTET Høyres landsmøte seg for ikke å ta endelig stilling til EUs datalagringsdirektiv (DLD). Ledelsen i partiet sikret seg dermed muligheten til å kunne si ja til direktivet, i bytte mot en intern høringsprosess og et resolusjonsforslag.

Justisminister Storberget har allerede forskuttert utfallet: «Dette blir vi enige om», sa han til Aftenposten 10. mai.

Mye tyder på at han får rett: Sannsynligvis vil Høyre-ledelsen gå med på en minimumsversjon av direktivet, dra opp strafferammene for innsyn og sikre rettslig prøving. Kanskje får de også på plass en tilsynsordning, før sluttproduktet parfymeres med noen vidløftige vendinger om respekten for personvernet. For Ap vil disse innstrammingene være udramatiske, hvis de kan sikre seg politisk støtte for å ta det første og avgjørende skrittet.

Dermed ligger det til rette for det mest omfattende overvåkningstiltaket i norsk etterkrigstid.

UANSETT HVOR stramme rammer som settes for politiets muligheter for innsyn, ligger kjernen i direktivet fast: et statlig pålegg om masselagring av trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon, informasjon som gjør det mulig å kartlegge sosiale nettverk og bevegelser.