FLIK AV DET MENNESKELIGE: Det som binder menneskene sammen, som mangel på reell kontroll over livet, er tema i Terje Dragseths nye bok.
Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.
FLIK AV DET MENNESKELIGE: Det som binder menneskene sammen, som mangel på reell kontroll over livet, er tema i Terje Dragseths nye bok. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.Vis mer

Alle burde ha denne boka i lomma

Novellesamling med viktig påminnelse.

ANMELDELSE: Alle burde ha Terje Dragseths nye bok fast liggende i lomma:

«Solen sukker i min sko» er en viktig - og paradoksalt nok gledelig - påminnelse om at livet brått kan ta en ublid vending.

Et øyeblikk  
Terje Dragseth er poet, gjendikter, musikant og filmskaper. «Solen sukker i min sko» er hans andre prosautgivelse, og kalles noveller. Korttekster er mer presist. Boka er ikke fortellinger med et narrativt løp, med en utvikling og et høydepunkt.

Historiene er mer som fint slepne øyeblikk eller scener; fra en fotballbane, en molo, en utbombet by.  

Historiene har navn som «Nevrotikeren», «Skytteren», «Skipet», «Huset». Ofte møter vi enkelmennesket, men de andres nærvær og eksistens er vesentlig. I «Skytteren» ligger en snikskytter alene med fingeren på avtrekkeren, klar til å ødelegge noens liv, mens i «Skipet» sveiper fortellerblikket innom flere personer på et skip som legger fra kai.  

Noe kommer til å hende
Den ene og de andre er like relevante i disse historiene som konstrueres rundt kontraster som stillstand og bevegelse, mangel og overflod, fiende og venn. Eller brutalitet og skjønnhet, som i novellen om snikskytteren, der musikk plutselig bryter inn:

«Orkestermusikk. Fingeren mot avtrekkeren. Sikkel i den høyre munnviken. Tungen presset mot ganen. Musikken som fyller hodet hans, blir smerte.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alle burde ha denne boka i lomma

Ofte er det som skjer i historiene underlagt det som kan skje: Den potensielle faren.

I en av de mest foruroligende historiene er vi på et kjøkken med en mann og en kvinne. Til tross for at teksten bare er knappe halvannen side, og slutter før noe dramatisk skjer, får vi en klar fornemmelse av at volden kommer.  

Oppmerksomt nærvær
Tekstene spenner fra det realistiske, til det rare og overskridende. Eller symbolske, som historien dedisert til Stig Sæterbakken. Det er en varm og fin historie. «Poeten» er av det mer komiske slaget og kan muligens leses selvbiografisk. «Paranoia» og «Stemmer» er andre gode øyeblikk.

Historiene er mange og muligens burde noen vært utelatt. Enkelte oppleves mer som tablåer eller uforløste situasjoner. Språklig er samlingen stram, perfeksjonert.

Litt adjektivtunge kan tekstene være, men Dragseth formidler uhyre våkent, nærværede, sanselig og kontrollert.

Mennesket i verden
Det som gjør boka så oppløftende er at Dragseth holder blikket åpent, er vidsynt og klok. Historiene er humanistiske og politiske: Dragseth trer inn i kjøpmannen i Athen som er merket av krisen i Europa, han holder blikket på terroristen, eller følger et fattig par på en kjerre i Kosovo.  

Dragseth viser hvordan individet og fellesskapet er uløselig forbundet. Han oppmuntrer leseren til å løfte blikket og til å sanse verden.

«Solen sukker i min sko» er bok som gjør oss oppmerksom på det store i det lille, på poesien — for ikke å si mirakelet — i det verdslige og hverdagslige.