ANMELDELSE: Alle burde ha Terje Dragseths nye bok fast liggende i lomma:

«Solen sukker i min sko» er en viktig - og paradoksalt nok gledelig - påminnelse om at livet brått kan ta en ublid vending.

Et øyeblikk   Terje Dragseth er poet, gjendikter, musikant og filmskaper. «Solen sukker i min sko» er hans andre prosautgivelse, og kalles noveller. Korttekster er mer presist. Boka er ikke fortellinger med et narrativt løp, med en utvikling og et høydepunkt.

Historiene er mer som fint slepne øyeblikk eller scener; fra en fotballbane, en molo, en utbombet by.  

Historiene har navn som «Nevrotikeren», «Skytteren», «Skipet», «Huset». Ofte møter vi enkelmennesket, men de andres nærvær og eksistens er vesentlig. I «Skytteren» ligger en snikskytter alene med fingeren på avtrekkeren, klar til å ødelegge noens liv, mens i «Skipet» sveiper fortellerblikket innom flere personer på et skip som legger fra kai.  

Noe kommer til å hende Den ene og de andre er like relevante i disse historiene som konstrueres rundt kontraster som stillstand og bevegelse, mangel og overflod, fiende og venn. Eller brutalitet og skjønnhet, som i novellen om snikskytteren, der musikk plutselig bryter inn: