USA-PIPELINE/REGULATIONS
USA-PIPELINE/REGULATIONSVis mer

«Alle» er på prærien i solidaritet med Sioux-folket

Over halvannen million har sjekket inn på Standing Rock via Facebook.

Kommentar

Det pågår en storslagen solidaritetsaksjon på prærien i North Dakota akkurat nå. Folk fra hele verden sjekker inn i protestleiren til Standing Rock Sioux-folket. De «besøkende» er der via Facebook for å forvirre det lokale politiet.

Situasjonen tilspisser seg rundt det store oljerørledning-prosjektet Dakota Access Pipeline. Den nesten 2000 kilometer lange rørledningen, av de innfødte kalt «den svarte slangen», skal gå gjennom fire amerikanske delstater og frakte 470000 fat olje daglig.

Hovedgrunnen til Sioux-folkets protest er at traseen går under Missouri-elva, deres eneste drikkevannskilde. Men flere av urfolkets helligdommer blir også berørt. Mer enn 1200 amerikanske historikere, arkeologer og museumsfolk har sendt protestbrev til president Barack Obama. Det har medført at prosjektet er stanset midlertidig. Også FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter har kritisert myndighetene for ikke å ha konsultert lokalsamfunnene som blir rammet av utbyggingen.

Mer enn 90 ulike indianerstammer har strømmet til det som kalles den største samlingen av urfolk på 100 år. Det står om mer enn tilgang på rent drikkevann. Utbyggerne har brukt bulldosere og pepperspray mot demonstrantene og leiren. Før siste helg kom det igjen til konfrontasjoner. 142 demonstranter ble arrestert.

Facebook-aksjonen oppsto på grunn av rykter om at det lokale politiet brukte Standing Rocks Facebook-side til å kartlegge og overvåke aktivistene. Dermed gikk det ut en henstilling til «alle» om å sjekke inn der for å overvelde og forvirre politiet. I løpet av et par dager var halvannen million FB-medlemmer på besøk i Standing Rock, North Dakota.

At det lokale politiet har dementert ryktene og benektet at de følger med på Facebook, har ikke stoppet aksjonen som nå får karakter av en solidaritetserklæring.

Saken har fått en ekstra ubehagelig bismak her i Norge etter at det ble kjent at både DNB og Oljefondet er med på å finansiere den omstridte oljerørledningen. DNB har gitt et lån som tilsvarer 2,8 milliarder norske kroner til prosjektet. Statens pensjonsfond utland, altså Oljefondet, har investert for 10,32 milliarder kroner i aksjer og rentepapirer hos fem selskaper som står bak Dakota Access Pipeline.

Jusprofessor Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo sier til NRK at DNB kan gå på en ny etikksmell i denne saken. Hun mener at både DNB og Oljefondet bør vurdere å trekke seg fra prosjektet eller påvirke de fem selskapene de har investert i til å trekke seg ut. Både SV og Miljøpartiet De Grønne har engasjert seg for å få de norske investorene til vurdere både etikk, miljø og menneskerettigheter i en sak som helt opplagt handler om å overkjøre amerikanske urfolk.