FAMILIEINNVANDRING: - Vi har selvfølgelig forståelse for at politikere er generalister, men når de foreslår eller støtter så omfattende endringer må de sette seg inn i fagfeltet på et grunnleggende nivå, skriver Tonje Lilaas Larsen. Foto: Juss-Buss
FAMILIEINNVANDRING: - Vi har selvfølgelig forståelse for at politikere er generalister, men når de foreslår eller støtter så omfattende endringer må de sette seg inn i fagfeltet på et grunnleggende nivå, skriver Tonje Lilaas Larsen. Foto: Juss-BussVis mer

Alle fakta i denne sal?

Juss-Buss er overrasket over at vi må presisere at asylsøkere ikke har rett til familieinnvandring.

Meninger

Innvandring er et tema det er vanskelig å skrive kort, juicy og riktig om. Medias gjengivelser av Sylvi Listhaugs innstrammingsforslag er til tider upresis, til tider feil. Det er synd for debatten, men det er ikke rart at det blir sånn. Forslaget i seg selv vitner om dårlig kunnskap hos avsenderen.

Forslaget bygger visstnok på Stortingets asylforlik. Et av de mest omtalte punktene gjelder familieinnvandring. I asylforliket, signert av alle partiene unntatt SV og MDG, står det: «Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag om å stramme inn retten til familieinnvandring for asylsøkere og flyktninger».

Juss-Buss er overrasket over at vi må presisere at asylsøkere ikke har rett til familieinnvandring. Er dette en glipp, er det påfallende at ingen av partiene som signerte avtalen plukket det opp. Er det ikke en glipp er det enda verre. Hvis politikerne er av den oppfatning at asylsøkere som kommer til Norge har rett til familieinnvandring, og i tillegg at asylsøkere er en strøm av lykkejegere, er det ikke rart at man ønsker å stramme inn.

Men sånn er det ikke. For å få rett til familieinnvandring må man selvfølgelig ha en oppholdstillatelse i Norge. Asylsøkere har ikke oppholdstillatelse, de er i Norge i påvente av at søknaden behandles. Det er først når de får oppholdstillatelse at retten til familieinnvandring utløses, og da bare hvis flere strenge vilkår er oppfylt. Disse vilkårene er det nå foreslått massive innstramninger i.

Vi har selvfølgelig forståelse for at politikere er generalister, men når de foreslår eller støtter så omfattende endringer, må de sette seg inn i fagfeltet på et grunnleggende nivå.

I tillegg er det bekymringsfullt at departementet ikke har vurdert forslagenes konsekvenser for verken retten til familieliv, hensynet til barnets beste eller forbudet mot tilbakevirkende regler i Grunnloven § 97.

Det mest kritikkverdige er likevel at diskrimineringsforbudet ikke er vurdert. Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 14 forbyr diskriminering i utøvelsen av konvensjonens øvrige rettigheter. Retten til respekt for familieliv er en av disse. Det betyr at Norge ikke kan ha et regelverk som uthuler retten til respekt for familieliv for enkelte grupper.

Vurderingen av om forslaget er diskriminerende lyder slik: «En annen sak er at reglene ikke må være diskriminerende jf. EMK artikkel 14». Og der slutter det. Det høres ut som en dårlig spøk, eller slutten på en eksamensbesvarelse fra en kandidat som ikke rakk å skrive ferdig. Men dette er Justisdepartementets utredning av hvordan Listhaugs innstramninger harmonerer med våre folkerettslige forpliktelser. Det er urovekkende. Og skikkelig flaut.

For at Norge skal beholde sin troverdighet internasjonalt burde alle som bryr seg om rettssikkerhet stå på barrikadene. Dette er utredningen våre fremste jurister klarte å hoste opp. Dette henger selvsagt sammen med Listhaugs jag etter å få gjennom sin politikk så fort som mulig. Forslaget er et hastverksarbeid, og ble sendt ut i romjula, med absolutt korteste høringsfrist.

Juss-Buss forventer at de andre partiene sørger for at forslaget utredes skikkelig før det tas opp til votering. Dette er ikke høringsinstansenes jobb.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook