Alle forstår, ingen gjør noe

Alvorlig syke barn trenger også kulturtilbud og gode opplevelser i hverdagen.

TUNG PROSESS: «Etter intensiv behandling, i en tid som føles endeløs, tør legene å ane en svak bedring. Tilstanden bedres ytterligere. Vi smiler gjennom tårene. Datter må nærmest lære å gå igjen etter å ha ligget så lenge, men hun lever! Vanskelig å tro hva jeg ser. Jeg har jo tatt farvel med henne. Kan jeg tro på at hun vender tilbake til livet?» Illustrasjonsfoto: Terje Bendiksby / SCANPIX
TUNG PROSESS: «Etter intensiv behandling, i en tid som føles endeløs, tør legene å ane en svak bedring. Tilstanden bedres ytterligere. Vi smiler gjennom tårene. Datter må nærmest lære å gå igjen etter å ha ligget så lenge, men hun lever! Vanskelig å tro hva jeg ser. Jeg har jo tatt farvel med henne. Kan jeg tro på at hun vender tilbake til livet?» Illustrasjonsfoto: Terje Bendiksby / SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Sommeren 2005: Akutt prematurt keisersnitt. Alvorlige komplikasjoner. Datter må ha puste og hjertealarm. Stadige alarmer, ofte om natta, og finner datter blå. Eldstedatter spyr hver natt og etter hvert måltid. Ofte dehydrert. Gråter ustanselig. Utredes, men finner ingen årsak. Høsten 2006: Tar bort alarmen, og våker over datter. I samme periode taper eldstedatter vekt, stadige infeksjoner, slapp, blek, vondt i kroppen, og en feber som ikke gir seg. 21. Desember 2006: Utvidet blodprøve på eldstedatter på 3 ½ år viser Akutt Lymfatisk Leukemi. Folk er i julestemning, blide og forventningsfulle. Vi er på Rikshospitalet med ei dødssyk datter. Leukemi krever nærmere tre års behandlingstid. Cellegift gis daglig i ulike former og varianter. Cellegiften påvirker blodverdiene. Immunsystemet raser sammen. Om blodplatene er lave, kan vår datter blø i hjel. Hvem tør å sove om nettene i en slik situasjon? Lærer oss å sove på skift. En slags absurd vaktordning. Hverdagen består blant annet i å gi opp mot førti tabletter om dagen til en treåring. Surrealistisk! Hvert avvik i allmenntilstand følges opp, undersøkes og utredes. Stadige mistanker om tilbakefall. Prøver å puste ut etter hver gode tilbakemelding, men lever i realiteten i beredskap 24/7.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer