Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Erfaringskonsulenter

Alle fortjener den sjansen jeg fikk

I et bortgjemt bygg i Bergen pågår det en helsefaglig revolusjon.

FIKK HJELP: En sommerdag for tre og et halvt år siden forsøkte jeg selv å ta mitt eget liv. Etter fem døgn innelåst på en sikkerhetspost, ble jeg overført videre til et distriktspsykiatrisk senter. Det gikk trått i begynnelsen. Så en dag skjedde det noe uventet, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
FIKK HJELP: En sommerdag for tre og et halvt år siden forsøkte jeg selv å ta mitt eget liv. Etter fem døgn innelåst på en sikkerhetspost, ble jeg overført videre til et distriktspsykiatrisk senter. Det gikk trått i begynnelsen. Så en dag skjedde det noe uventet, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Ari Behns tragiske bortgang 1. juledag rystet hele Norge. I den store debatten som har oppstått i etterkant, har mange politikere innrømmet at mental helse ikke har blitt prioritert godt nok av det offentlige. Dette er bra, men det er én viktig ting jeg savner å høre i alle uttalelsene deres. Mye av kompetansen som nå etterlyses, finnes allerede der ute, ubrukt og ivrig. Man må bare gi den en sjanse.

En sommerdag for tre og et halvt år siden forsøkte jeg selv å ta mitt eget liv. Takket være rask hjelp fra menneskene rundt meg, endte jeg heldigvis opp på et akuttmottak i stedet. Etter fem døgn innelåst på en sikkerhetspost, ble jeg overført videre til et distriktspsykiatrisk senter for et langtidsopphold. Her skulle jeg lande i meg selv. Plukke opp alle puslebitene fra gulvet. Finne krefter og motivasjon til å fortsette en reise jeg var helt, helt sikker på, var slutt.

Det gikk trått i begynnelsen. Jeg fant meg ikke til rette i mine nye omgivelser. Avdelingen min var nyoppusset, det kunne jeg ikke klage på. De ansatte gjorde ingen dårlig jobb, de oppførte seg både vennlig og profesjonelt. Likevel skurret det en plass. Jeg passet bare ikke inn. Var på feil sted, på helt feil klode.

Så en dag skjedde det noe uventet. En kvinne i førtiårene banket på døren til rommet mitt. Hun presenterte seg høflig og sa noen ting jeg ikke fikk helt tak på, at hun var en spesiell type behandler, en person som også hadde opplevd ting som var vonde og vanskelig å håndtere.

Dette ble starten på en lang samtale, var ulik alle andre jeg hadde opplevd hittil i helsevesenet. For første gang virket det som det satt et menneske i den andre stolen, og ikke et system.

Jeg var ikke redd for å si noe feil til henne eller framstå som noe bedre enn jeg var. Stilte hun et spørsmål, kunne jeg stille det samme tilbake igjen. Hun var ærlig og sårbar, men samtidig helt sikker og trygg. Det føltes ut som om vi spilte på lag, at vi var samme om dette, sammen om meg.

Gjennom resten av oppholdet tilbrakte vi mye tid med hverandre og hun ble snart min mest betrodde behandler. Etter hvert fikk jeg også med meg hva hun jobbet som. Det var et merkelig yrke jeg aldri hadde hørt om før.

Litt utenfor sentrum og opp to etasjer fra en butikk som selger golfutstyr, holder Bergens mest spesielle skole til. Her utdannes det medarbeidere med brukererfaring, også kjent som erfaringskonsulenter.

Utdanningsmodellen er bygd på en teori om at mennesker som har vært gjennom tøffe påkjenninger i livet tilegner seg noe, et blikk, en forståelse, som gjør dem velegnet til å jobbe med psykisk helse og rus-arbeid.

Siden den beskjedne oppstarten i 2006 har MB-programmet, i samarbeid med NAV, bygd seg opp til å bli et helårs-studium med rundt 20 elever i hvert kull.

Søknadsprosessen er like unik som skolen. Den starter med at du leverer inn et skjema hvor du gjør rede for hvem du er, hva du har opplevd og hvorfor du har lyst å bli erfaringskonsulent. Blir du plukket ut, venter flere intervjurunder med lærerne som deretter bedømmer egnetheten din.

Før jeg selv fikk plass høsten 2018 ble det stilt spørsmål om jeg var kommet langt nok i min tilfriskning, noe som er forståelig. Det er viktig at dine erfaringer har blitt bearbeidet grundig nok til at du tåler å jobbe tett og profesjonelt med problematikk som kan likne din egen. Det er ingen krav til tidligere utdanning, men undervisningen holder høyskolenivå og man må levere en avgangsoppgave for å bestå.

Pensum er blant annet relasjonskompetanse, samtaleteknikker, pårørendekunnskap, selvmordsforebygging, sykdomslære, medisinlære, etikk og lovverk.

I klassen min, som hadde et aldersspenn fra midten av tjueåra til nærmere seksti, ble det også oppmuntret til mange friske diskusjoner. Meningene våre ble både lyttet til og respektert av lærerne, og det føltes virkelig som om erfaringskunnskapen vår var like viktig som deres egen kompetanse. Som en av psykologene som gjesteforeleste sa: «Vi bare observerer, vi bare spekulerer, dere vet

Vi er midt i en helsefaglig revolusjon. Det foregår en dreining i måten man tenker på psykisk helsearbeid på. Istedenfor pasienter, snakker man nå om brukere, og disse brukerne får stadig mer innflytelse over tjenestene de benytter seg av.

Ved å ta i bruk en behandlingsmodell som hovedsakelig fokuserer på levevilkår, relasjoner, aktiviteter og mestring ser man at også mennesker med psykiske utfordringer er i stand til å leve fullverdige liv. Det handler om myndiggjøring, at man prøver å se muligheter i den enkelte istedenfor begrensninger.

Kanskje det fremste eksempelet på denne tankegangen er erfaringskonsulentenes inntog i helse og rustjenestene. Nylig publiserte Sintef en rapport som viser at 112 av landets 422 kommuner nå har ansatte med erfaringskompetanse. Av disse jobber mesteparten opp mot brukere, mens andre igjen driver formidlingsarbeid eller er aktive på organisasjonsnivå.

Med en slik nasjonal satsing er det grunn til å spørre seg hvorfor Bergen fremdeles er den eneste byen i Norge som kan tilby MB-programmet.

Alle kommende erfaringskonsulenter fortjener den samme utdanningsmuligheten som jeg fikk før de tar fatt på sitt nye og spennende yrkesliv. De fortjener en skole som gir dem faglig tyngde og trygghet. En skole som utfordrer og inspirerer. Og ikke minst, de fortjener en skole som gir dem en plass og en sjanse når ingen andre gjør det. En skole som tror på det friske i elevene sine. Som tror på det friske i oss alle.

Hele Norges coronakart