Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Alle fugler få de er?

Utrydningen av fuglearter går femti ganger raskere enn hva som er naturlig. Ornitologene frykter at 12 prosent av verdens fuglearter står i fare for å dø ut i løpet av hundre år, skriver Trond Wormstrand

STÅR VI OVERFOR

fuglenes snarlige svanesang? Nærmer vi oss «den tause våren» som den amerikanske biologen Rachel Carson advarte mot i 1962? Nei, men utrydningen av fuglearter går femti ganger fortere enn den naturlige, skriver Worldwatch Institute i sin rapport «Jordens tilstand 2003». I løpet av de siste 500 årene er 128 arter forsvunnet, hvorav 103 bare siden 1800. Nå frykter ornitologene at 12 prosent av verdens fuglearter står i fare for å død ut i løpet av hundre år. Dessuten synker minst to av tre fuglearter i antall på verdensbasis.

Når over tusen fugler har havnet på rødlista over kritisk truede arter, skyldes det først og fremst ødeleggelse av fuglenes leveområder, særlig rasering av skog. Om lag tre fjerdedeler av de truede artene lever i skog - særlig i den skrumpende tropiske regnskogen, som huser minst 3500 av klodens nær 10000 fuglearter.

I EUROPA GÅR

drøyt 40 prosent av fugleartene sterkt tilbake. Menneskenes stadig mer omfattende utnytting av natur og kulturlandskap er hovedårsaken. En rekke arter rammes av de betydelige forandringer jordbruket har gjennomgått etter krigen. Nå frykter naturvernere at en EU-modernisering av det østeuropeiske jordbruket ytterligere vil minske bestanden av en rekke europeiske hekkefugler. Ellers utgjør den globale oppvarmingen en lumsk utfordring for fuglene, også i Europa. Høyere temperatur kan blant annet skape problemer for arter som har to kull med unger i løpet av våren, viser fersk forskning. En varmere vår framskynder utviklingen fra larve til sommerfugl. Perioden fuglene kan forsyne seg av larver blir kortere, og larver er en spesielt viktig næring for mange fugler i hekketiden.

I Norge er 55 av 222 regelmessig hekkende fuglearter plassert på rødlista som utarbeides av Direktoratet for naturforvaltning i Trondheim. 6 arter er utryddet som hekkefugl i Norge, 7 regnes som direkte truet, 10 som sårbare, 15 er sjeldne, men ikke direkte truet, 10 er hensynskrevende og 7 bør overvåkes. Omkring halvparten av de rødlistete «norske» artene er knyttet til skog og til jordbrukets kulturlandskap, resten til våtmarksområder som myr, vassdrag og kyststrender. Modernisering av skog- og jordbruket, mindre gammel skog, oppdyrking, drenering og gjengroing av åpne enger, nedbygging av natur, jakt og forfølgelse, forstyrrelser, forurensning, fiskegarn og sur nedbør, har gjort livet vanskeligere for mange fuglearter.

MEN DET ER IKKE

bare grunn til å henge med nebbet. I hvert fall ikke hvis vi ser isolert på den norske fuglebestanden: I løpet av 1900-tallet ble det registrert nesten 40 nye hekkende arter her i landet. Flere amatørornitologer med bedre utstyr bidrar nok til at flere arter observeres, men fugleforskerne mener likevel at veksten er reell. Hovedårsaken er sannsynligvis klimaendringer som gjør sitt til at mange arter forskyver sitt utbredelsesområde nordover og inn i Norge.

Dessuten er en negativ utvikling snudd til god fremgang for noen av våre «gamle» hekkefugler som trane og sangsvane. Oppmuntrende er det også at mennesker kan gjøre ting godt igjen: Fredning, bortfall av miljøgifter og hekkehjelp fra engasjerte fuglevenner i «Aksjon rovfugl» har ført til en kraftig vekst for vandrefalk og havørn siden 1970-tallet.

Hva med bestanden av andre kjente arter her i landet? Her er fire eksempler: Den pingvinaktige alkefuglen lomvi har hekket tallrik langs kysten vår, særlig fra Røst og nordover. Men systematiske sjøfugltellinger fra 1979 viser at arten har gått dramatisk tilbake. Nedgangen synes like bratt som fuglefjellene den hekker i, og lomvien står i fare for å forsvinne fra mange hekkeplasser langs kysten. Lomvien er utsatt for knekk i bestanden fordi den blir seint kjønnsmoden og legger bare ett egg om gangen. På viktige hekkeplasser som Hjelmsøya i Finnmark og Vedøya i Nordland var hekkebestanden i 2001 bare 10 prosent av hva den var på begynnelsen av 1980-tallet. På Runde i Møre og Romsdal var bestanden halvparten. Årsaken er ikke helt forstått. Den drukner i fiskegarn og fryser i hjel av oljesøl - mange oljeskadete lomvier drev i land på kysten fra Rogaland til Møre nå i februar og mars. Men viktigste grunn til at lomvien nå står oppført som sårbar på den norske rødlista, er sannsynligvis svikt i bestanden av favorittføde som sild, lodde og tobis.

HØNSEHAUKEN

har også store problemer. Enkelte steder i landet er hønsehauken redusert med over 90 prosent siden 1950. I dag hekker rundt 1600 hønsehaukpar i Norge. For femti år siden var det over ti tusen. Bare i løpet av det siste tiåret er bestanden nesten halvert. Hønsehauken trives uheldigvis best i åpen, frodig og gammel blandingsskog. Uheldigvis fordi det er i denne type skog det er mest lønnsomt for skogeierne å hugge. Moderne skogsdrift er derfor hovedårsaken til at hønsehauken har havnet på den norske rødlista. Hugsten stykker opp haukens leveområder og fratar den både hekkeplasser og byttedyr.

Låvesvalen har gått markert tilbake over hele Europa, også i Norge. Årsaken er flere: Svalen er en typisk bondegårdsfugl som lever av insekter. Færre husdyr, strengere krav til gjødselhåndtering og drenering av gårdsdammer, rammer insektsfaunaen og dermed også låvesvalen. Låvesvalen bygger reir innendørs. Nedgangen kan derfor også skyldes at moderne driftsbygninger er mindre tilgjengelige for hekking enn de gamle høylåvene. En like viktig grunn til låvesvalens tilbakegang finnes sannsynligvis i vinteroppholdsstedet i det sørlige Afrika - der både en lang tørkeperiode og bøndenes økende bruk av sprøytemidler har rammet sommergjesten vår.

GRÅSPURVEN ER

utpekt til årets fugl 2003 av Norsk Ornitologisk Forening. Søkelys skal rettes mot spurvens utbredelse og bestandsutvikling. I Danmark, Storbritannia og flere andre europeiske land har gråspurven gått så kraftig tilbake at den har havnet på rødlista. Tilbake har den sannsynligvis også gått i Norge. Ingen vet sikkert hvorfor, men moderniseringen både i by og på land har begrenset fødetilgang og hekkemuligheter. Gråspurven hekker gjerne i hulrom og rammes av tettere hus og glattere fasader. Rammes gjør den også av færre husdyr og mindre hestemøkk med korn i. Favorittsteder som fjøs, bakerier og kornlagre er blitt mindre tilgjengelig. Den norske bestanden anslås i dag likevel til minst en halv million hekkende par - så det kvitrer fortsatt i buskene.

Er det grunn til å være opptatt av fuglenes skjebne? Fuglenes sang, smak og skjønnhet gleder oss. Redebyggingen imponerer, de lange trekkene likeså - og pirrende er deres nære slektskap til dinosaurene. Men kanskje inspirasjonen fra deres vinger og flukt har vært viktigst for oss? Fuglene viste mennesket at det er mulig å trosse tyngdekraften. Hva hadde brødrene Wright, Trygve Gran og Charles Lindbergh vært uten fuglene? Ukjente menn. Fuglene har bidratt til våre drømmer om frihet. Gitt våre lengsler et løft. Fuglene er et stykke natur, men også et symbol for drømmen om å overskride vår jordiske begrensning.

FUGLENE GIR

oss dessuten sikkerhet fordi de utgjør pålitelige indikatorer på miljøets tilstand. Hvordan? Fuglene er den dyregruppe som er lettest å etterspore og studere. Sangen røper dem gjerne. Kunnskapen har vokst betraktelig bare i løpet av de siste tiårene. Biologene vet mer om fuglenes økologi, utbredelse og tallrikhet enn om noen annen klasse av organismer. Og fuglemangfoldet er i mange områder tilnærmet proporsjonalt med det samlete antall dyre- og plantearter. I tillegg til at fuglene er barometre for miljøets tilstand, er de en nødvendig del av økosystemene.

Derfor bør vi glede oss over at de fjærkledde nok en vår gir liv til trær og busker, og samtidig bekymre oss litt for hvordan vi steller det i stand for dem.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media