Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Alle gode ting er ikke tre

Når Eirik Jensen igjen inntar sal 250, har han grunn til å være både bitter og bekymret.

Kommentar

Få har sittet på tiltalebenken like lenge som Eirik Jensen og ingen prosess har kostet norsk rettsvesen mer. Den pensjonerte politimannen har allerede har vært gjennom to av de mest omfattende rettssakene i norgeshistorien, før Borgarting lagmannsrett i dag begynner sin fulle reprise av ankesaken. Han har grunn til å være bekymret for om det er mulig å fullt ut gi ham de blanke arkene en ny rettssak egentlig skal være.

For tredje gang inntar altså Jensen tiltalebenken i sal 250 i Oslo tinghus, landets største rettssal. Salen ble opprinnelig bygget for å håndtere rettssaken mot Anders Behring Breivik etter terroren 22. juli, en sak som til sammenlikning varte i to måneder. Tingrettssaken mot Eirik Jensen og hans medtiltalte narkobaron Gjermund Cappelen i 2017 tok fem måneder og førte til knusende dom. Jensen ble funnet skyldig i både korrupsjon og medvirkning til innførsel av narkotika. Han hadde selvsagt ingenting å tape på å anke dommen på 21 år, og i august i fjor begynte den fem måneder lange ankerettssaken.

Det ble den siste saken behandlet under den nå nedlagte juryordningen, og juryen brukte også lengre tid på å bli enige enn noen annen norsk jury. Lekfolkene fant Jensen skyldig i grov korrupsjon, men frikjente ham for den mest alvorlige anklagen om grov narkotikakriminalitet. Jensen må ha vært lettet, men det varte ikke lenge. Halvannen time seinere satte fagdommerne i Borgarting lagmannsrett juryens kjennelse til side – fordi de mente at Jensen utvilsomt var skyldig. Nå er det derfor duket for en full ny runde i lagmannsretten og fem nye måneder. Før saken er ferdig, er det gått seks år siden Eirik Jensen ble arrestert og siktet for grov korrupsjon. For ham må det føles uendelig bittert.

ANKOMMER RETTEN: Eirik Jensen utelukker ikke at nye ting blir presentert i retten i denne runden. Video: Marie Røssland Vis mer

En så alvorlig sak må behandles så grundig av rettsvesenet at den står seg for ettertida. At juryen ble satt til side, er et trist punktum for juryordningen og en avgjørelse man kan diskutere. Men den nye ankesaken er sikkerhetsventilen som skal sikre Jensen en rettferdig behandling. Akkurat det byr imidlertid på noen utfordringer.

Nå skal Jensen dømmes av en meddomsrett, der fem lekfolk sitter sammen med to fagdommere. Alle som har vært til stede under slike forhandlinger, vet at juristenes faglige tyngde ofte styrer diskusjonene. Fagdommere er vant til å bestemme skyldspørsmål i saker der etterforskningen ofte har store mangler, og altså dømme folk på langt svakere grunnlag enn det enorme etterforskningsmaterialet som utgjør grunnlaget for denne saken.

Og selv om fagjurister selvsagt har bedre forutsetninger for å vurdere lovanvendelse, er det grunnleggende prinsippet i rettsstaten at skyldspørsmålet skal avgjøres av likemenn. Den uforstyrrede diskusjonen mellom lekfolk var juryordningens største styrke.

I tillegg kommer problemet med at dommerne i prinsippet bare skal forholde seg til den informasjonen som blir lagt fram i selve rettssaken. De skal helst vite og mene minst mulig om saken på forhånd. Men intet oppegående menneske som har oppholdt seg i Norge de siste åra, kan ha unngått å få med seg ganske mye om Jensen-saken.

KAOTISK: 28. januar skulle Eirik Jensen få svar på om han ble dømt skyldig, eller frifunnet for narko- og korrupsjonstiltalen. I stedet ble alt snudd på hodet. Video: Nicolai Delebekk / Kristoffer Løkås / NTB Scanpix. Redigering: Marie Røssland. Foto: Bjørn Langsem Vis mer

De 1522 kommunikasjonshendelsene mellom Eirik Jensen og Gjermund Cappelen er blitt nøye gjennomgått en rekke ganger, hver rettssak har blitt dekket minutt for minutt og både journalister som undertegnede, vitnene, eksperter og hundretusenvis av andre har nøye vurdert de tiltaltes troverdighet og diskutert hvert bevis nøye. Både de som tror at Jensen er en politihelt som er blitt falt i ryggen av sin viktigste informant, de som tror at han har mottatt titalls millioner kroner i bestikkelser fra Cappelen og alle som tror sannheten ligger et sted mellom der, har kunnet fråtse i detaljer og argumenter fra dekningen. Forsvar John Christian Elden vil nå angripe også bruken av teledata, men ellers er det begrenset hvor mye som kan bli annerledes i denne nye runden av saken.

Ingen sak jeg har jobbet med som journalist har ført til flere samtaler i flere miljøer, til alle døgnets tider og med folk fra alle lag av befolkningen. Det virker som om «alle» har gjort seg opp sine egne meninger om både Jensen, Cappelen og skyldspørsmålene. Dommerne har dessuten også lest den forrige dommen, til forsvarernes avviste protester. Fru Justitia er forhåpentlig rettferdig i denne saken, men hun er neppe blind.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media