Alle gode ting er mer

Friske essay som bør konsumeres snarest.

BOK: Trendanalytikeren Erling Dokk Holms tese er enkel: I de store kollektive institusjonenes fravær - kirken, Arbeiderpartiet, familien - er det oppstått et meningstap der tomrommet fylles av individuelt forbruk.

Vi tror ikke lenger på Gud, men vi er fundamentalistiske Gucci-tilhengere. Vi er tingletere på heltid. Og alle gode ting er mer, mer, mer.

Fiffig

Hvis du syns du har hørt det før, har du sannsynligvis det. Men ved hjelp av fersk statistikk, oppdatert faglitteratur og konkrete eksempler makter Dokk Holm likevel å skape konsistente, tankevekkende og fiffige essay om den symbolske økonomiens makt over våre liv.

Men hvilket samfunnssjikt snakker vi om? Å pusse opp et kjøkken koster en årslønn eller to, skriver Dokk Holm. Et velutrustet kjøkken må både ha espressomaskin, melonkuleruller og japanske kniver til et par tusenlapper, slik at far kan helsteke indrefileten «mens mor elegant blander ruccola og pinjekjerner, og dynker salaten i balsamico».

Gjør vondt

Vel, fulltreffer. (Det med knivene, altså.) Men som antropologen Runar Døving nylig har vist i boka «Rype med lettøl» - folk flest spiser ikke ruccola. Det gjør imidlertid den kulturelt ressurssterke øvre middelklassen som et nødvendig ledd i sitt evig ekskluderende identitetsprosjekt. Balsamico er, for å si det forsiktig, ennå ikke ketchup.

Når dét er skrevet: «Fra Gud til Gucci» rammer der det gjør mest vondt. Ikke minst når Erling Dokk Holm avslutter som den reneste FIVH-profeten og spør om ikke forbruksfokusering forhindrer livskvalitet og sprer likegyldighet for klodens ulikheter.

Svaret er: Ja, så klart. Er ikke det hele poenget, da?