ÅRETS VINNER: Kazuo Ishiguro er en strålende forteller av historier som belyser etiske temaer. Han er den tiende engelske vinneren gjennom historien. Den forrige var Doris Lessing i 2007. Foto: NTB Scanpix
ÅRETS VINNER: Kazuo Ishiguro er en strålende forteller av historier som belyser etiske temaer. Han er den tiende engelske vinneren gjennom historien. Den forrige var Doris Lessing i 2007. Foto: NTB ScanpixVis mer

Alle hadde glemt Kazuo Ishiguro. Unntatt Nobelkomiteen.

Prisen gikk til en populær outsider.

Kommentar

Engelsk litteratur var ikke spesielt påaktet foran dagens kunngjøring av Nobelprisen i litteratur, verken av litterære eksperter eller av bookmakerne. Den første engelskmannen som dukket opp på listene, var John Le Carré på en 22. plass. Men da eikedøra gikk opp og Kazuo Ishiguro ble utropt til vinner av Nobelkomiteens «ständige sekreterare», Sara Danius, var det som om en brikke falt på plass. Bare noen få kritiske røster har hevdet at de savner et kvinnelig navn, eller at en forfatter fra Afrika eller Asia burde vært valgt.

Ingen er i tvil om at Kazuo Ishiguro (62) er en av de forfatterne som har pleid det engelske språket med størst omhu de siste 30-40 åra. Han debuterte for 35 år siden og har siden skrevet sju romaner og en novellesamling, pluss noen teaterstykker og tekster til sanger med jazzvokalisten Stacey Kent og hennes mann, saksofonisten Jim Tomlinson, en virksomhet han hevder har hatt sterk innflytelse på hans språklige utvikling.

De to første romanene til Ishiguro, «Skumring over landskapet» og «Kunstner i den flytende verden» foregår i Japan, der Ishiguro ble oppdratt til han var seks år i et tradisjonelt japansk familiemiljø i Nagasaki. Deretter flyttet familien til England. Fra debutåret 1982 har Ishiguro vært britisk statsborger. Jeg møtte ham i Oslo i 1987, en uhyre vennlig og imøtekommende mann. Om minnene fra Japan sa han at de føltes som «noe skjørt mellom fingrene som ville forsvinne for meg hvis jeg ikke skrev det ned».

Intervjuet med Ishiguro hadde tittelen «En hippie i den flytende verden». Forfatteren fortalte at han hadde tilhørt motkulturen under oppveksten. Hans første forbilder var Bob Dylan og Neil Young. Inspirert av dem skrev han rundt hundre rocklåter. Han har også drevet et hjem for uteliggere og bærer med seg sine idealer fra 1960-tallet om likhet og tro på at verden kan endres.

Sitt gjennombrudd fikk Ishiguro med romanen «Resten av dagen» (1989), som ble film i 1993 med Anthony Hopkins i hovedrollen. Boka fikk Booker-prisen. Blant Ishiguros beundrere er hans venn Salman Rushdie og mannen som trolig var en av hans største konkurrenter til Nobelprisen, Haruki Murakami. I Dagbladet var Markus Markusson dypt opptatt av Ishiguro og skrev om «Resten av dagen» at den er «en eneste lang serie av behagelige leseropplevelser. Og selv språket alene er en glede fra ende til annen.» Harold Pinter, som fikk Nobelprisen i 2005, sa om boka: «Nydelig komponert, fullstendig usentimental, umåtelig følsom.»

Dessuten, slik Markusson antyder; en forfatter som er dypsindig og klok uten at han er vanskelig å lese. Med etisk tyngde skildrer han en verden som både er absurd, vakker og nådeløs, seinest i romanen «En kjempe begravd» (2015), en framtidsroman om minner, drømmer og eventyr, en slags filosofisk fantasy-fortelling. Kazuo Ishiguro er en verdig vinner. Han er for øvrig ikke eldre enn at han kan ha kunstnerisk utbytte av premiebeløpet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook