Kampen mot teoribeistet i norsk skole tiltar. Det siste er at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) foreslår å splitte opp kunst og håndverk-faget, som han mener har blitt for teoritungt. Tanken er at elevene på ungdomskolen skal kunne velge en mer teoretisk og kunstorientert versjon, eller en mer praktisk og yrkeslivsrettet variant. Tanken er god, men kan gjennomføres på en smidigere måte.

Forslaget fra kunnskapsdepartementet kommer samtidig som det blir kjent at de norske fagskolene skal styrkes, og idet en ny ordning trer i kraft som forplikter norske bedrifter til å bruke lærlinger hvis de vil ha kontrakter fra det offentlige. Denne innsatsen for å øke prestisjen til de som velger en yrkesrettet utdanning og gjøre veien de har valgt, lettere, er det all grunn til å rose.

Samtidig byr det på utfordringer å skille kunst- og håndverksdelene av skolefaget slik kunnskapsministeren ser for seg. Opposisjonen har allerede stilt spørsmål om hvor finansieringen og utstyret som en egen, praktisk variant av faget vil kreve, skal komme fra.

En annen innvending er at kunst og håndverk i utgangspunktet ikke er adskilte disipliner. Teori og praksis, nåtidens behov og den historiske veien mot dagens estetikk og teknikk, virker sammen. Også de som er på vei mot universiteter og høyskoler vil ha godt av å lære seg nyttige praktiske ferdigheter, som vil sette dem i stand til å gjøre enkle praktiske reparasjoner eller endre et plagg. Også de som er på vei mot et håndverksyrke, kan bli kreativt og faglig inspirert av å ha med seg mer overordnede perspektiver.