MASSELAGRING: Digitalt grenseforsvar vil gjøre det mulig å masselagre data fra alle Norges borgere i opptil 18 måneder, skriver innsenderen. Foto: Gorm kallestad / NTB Scanpix
MASSELAGRING: Digitalt grenseforsvar vil gjøre det mulig å masselagre data fra alle Norges borgere i opptil 18 måneder, skriver innsenderen. Foto: Gorm kallestad / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Overvåking

Alle har rett på et rom som er sitt, og bare sitt

«Intet å skjule, intet å frykte». Har du rent mel i posen har du ingenting å bekymre deg for, tenker mange. De kunne ikke tatt mer feil.

Meninger

De siste tiåra har staten gjort et stadig større inntog i en verden som blir stadig mer digital. I 2011 het det Datalagringsdirektivet (DLD). I år heter det Digitalt grenseforsvar (DGF). Begge vil innebære omfattende lagring av kommunikasjon mellom norske borgere. Det liberale demokratiet er under et kraftig press.

Lars Brandsås.
Lars Brandsås. Vis mer

Regjeringen ønsker nå å innføre DGF i Norge. Venstre har varslet at vi vil stemme imot forslaget. DGF vil gjøre det mulig å masselagre data fra alle Norges borgere i opptil 18 måneder. DLD ble dømt ugyldig av EU for å ikke ivareta retten til privatliv. Nå er DGF her, og det er enda verre. Har de ikke lært?

Det er flere problematiske sider ved DGF som burde bekymre. Et DGF vil kunne lagre all informasjon som sendes via datasignaler over landegrensen. Det vil altså omfatte alt vi gjør og sier på sosiale medier. Forslaget vil mistenkeliggjøre alle nordmenn, i det som skal være et beskyttende tiltak mot cyberterrorisme og digitale angrep.

I Frank Bakke-Jensens iver etter stadig mer kontroll er ikke kampen mot cyberterrorisme lenger grunnen til overvåkningen, det blir heller unnskyldningen for å få gjøre det.

Jeg frykter at økt overvåkning vil føre til en nedkjølingseffekt i samfunnet vårt. At folk i større grad vegrer seg fra å ytre kontroversielle meninger eller at de holder seg i skinnet når de surfer på nettet.

Etter Snowden-avsløringene gikk Wikipedia-søkene på Al-Qaida, bilbombe og Taliban ned med 20 prosent i Storbritannia. Når man ser at mennesker i større grad unnlater å innhente informasjon om samfunnsaktuelle temaer i frykt for å havne i myndighetenes søkelys, beveger det liberale demokratiet seg på veldig farlig grunn.

«Intet å skjule, intet å frykte». Har du rent mel i posen har du ingenting å bekymre deg for, tenker mange. De kunne ikke tatt mer feil. Når jeg møter folk med en slik innstilling kontrer jeg med å be om passordene deres til sosiale medier. Merkelig nok lystrer de ikke. Og hvorfor ikke? Fordi vi har alle en grunnleggende rett til et privatliv. En grunnleggende rett til et rom som er vårt eget, der vi kan gjøre det vi vil uten at storebror ser oss.

Jeg låser alltid døra når jeg går på do, ikke fordi jeg gjør noe ulovlig der, men fordi jeg som alle andre har behov for et rom som er mitt eget. Et rom som ingen andre kan trenge seg inn i uten konsekvenser.