ANMELDELSE: Stian Hole har vakt begeistring og anerkjennelse for bøkene om Garmann. Med digitale, sømløse bilder — som Hole kaller illustrasjonsteknikken !— fortsetter han fortellingen om en litt forsiktig gutt, i en litt skummel verden.
I «Garmanns hemmelighet» møter vi igjen, foruten Garmann, tvillingene Hanne og Johanne. Garmann og Johanne drister seg denne gangen av gårde alene, de får en hemmelighet sammen, og opplever en gryende forelskelse.
I bakgrunnen lurer Hanne, den ikke fullt så greie av de to tvillingene.
Mindre truende
Denne tredje Garmann-boka oppleves som lysere og mindre fremmedartet. Boka taper ikke på det. De truende elementene er nedtonet, men det visuelle uttrykket er fremdeles vakkert og spennende. Det er masse å hente for den oppmerksomme seer. Perspektivet er i stadig veksling: Vi ser barna nedenfra, ovenifra, forfra og bakfra.
Særlig Garmann ser vi ofte fra siden eller bakfra. Det illustrerer fint det noe bortvendte og forsiktige ved ham. Garmann er en antihelt, som løser ting på sin egen, stille måte. Han trykker absolutt på noen knapper også hos den voksne, lille Garmann.
En annen effekt av å se Garmann bakfra, er at vi får følelsen av å følge etter ham. Inn i skogen, til hemmeligheten. Inn i fortellingen.
Som historieforteller er Hole blitt enda bedre. Han smir en klassisk barnefortelling i sin nyskapende, men nå mer kjente form. Han gjenforteller den evige historien om barndommens somre; fylt av oppfantaserte romraketter, bading i tjern, hemmeligheter, bestevenner og fiender. Litt faktakunnskap lurer han også inn.
En bok for alle
«Garmanns hemmelighet» er en bok for alle, uten forbehold. Den er billedskjønn og oppleves som herlig kjent, og uforutsigbar. Alt som kan gå galt, ligger som en vibrerende mulighet i boka. Hole viser på nennsomt vis at ingenting er svart-hvitt: Lykke og uro, snill og slem, lukket og åpen er begreper som virker sammen, både i bilder og skikkelser.
Og ikke minst får Hole indirekte sagt at alle — både liten og stor — har rom ingen kjenner.
Denne boka ble anmeldt i Dagbladet 25. juni 2010. Nå er boka nominert til Brageprisen i klassen for bildebøker.
