<strong>EKS-RAVER:</strong> - Ecstasy var helt nytt. Alle vi holdt på med det. Og det er jo ulovlig. Så du er i kontakt med dealere og pushere, og de er jo ekte kriminelle, sier romandebutant Martin Sellevold om ungdomstida - men bedyrer at han aldri har smuglet hasj, som romanfiguren Stian. Foto: Christian Roth Christensen
EKS-RAVER: - Ecstasy var helt nytt. Alle vi holdt på med det. Og det er jo ulovlig. Så du er i kontakt med dealere og pushere, og de er jo ekte kriminelle, sier romandebutant Martin Sellevold om ungdomstida - men bedyrer at han aldri har smuglet hasj, som romanfiguren Stian. Foto: Christian Roth Christensen Vis mer

- Alle holdt på med ecstacy

«Superdebutant» Martin Sellevold (43) skriver om hasjsmuglere på de sju hav. Selv tilbrakte den ivrige seileren ungdomsida i rave-klubber i Oslos underverden.

Publisert

- Ryke forstaget i stiv kuling, nesten ha mastehavari, rigge nødstag med spinnakerfallet …

Romandebutant og ferjefører Martin Sellevold (43) holder en teskje vertikalt («si at dette er masta») og forteller Dagbladet om alt som kan gå galt på sjøen. Det er ikke lite.

- På ett år ble jeg redda av Redningsselskapet sju ganger. Jeg har gått på grunn flere ganger enn jeg har lyst til å innrømme. Motorstopp, blåst ut seil, ryki styrevaier, endt opp steder jeg ikke skulle være. Jeg lå værfast i nesten to måneder i Haugesund fordi det var storm. Jeg skulle ikke til Haugesund engang.

Kort prosess

I mars sendte Sellevold et manus til Gyldendal. I juli kom «Bikkjevakt» ut. Dagbladets anmelder trillet en femmer på terningen, og allerede før boka gikk i trykken hadde han fått merkelappen «superdebutant» av forlaget.

- Det er litt belastende. De legger lista høyt. Det sa jeg til dem også. Jeg tror det henger sammen med at boka kunne gis ut uten så mange endringer. Det var vel det de syntes var supert.

Utgivelsesprosessen har gått i et rasende tempo.

- Men produktet er jo bare en ferdig bok. Som alle andre bøker som kommer ut.

«Bikkjevakt» handler om Stian, som er tidlig i trettiåra og bor på seilbåten sin. Sellevold har selv bodd to og et halvt år i båt. Før det bodde han fem år i Australia, hvor han tok en journalistutdannelse.

<strong>GAMLE VENNER:</strong> Sellevold måtte bli reddet sju ganger på ett år, forteller han. Foto: Christian Roth Christensen
GAMLE VENNER: Sellevold måtte bli reddet sju ganger på ett år, forteller han. Foto: Christian Roth Christensen Vis mer

Seinere flytta han til London og jobbet med å skrive programbeskrivelser for digital-TV. Etter det har han også rukket å ta en maritim utdannelse i Horten, med tilhørende praksis i båt. I fjor slo han seg ned i Sverige med samboer og bonusbarn.

Hele tida har han skrevet, og hele tida har han vært nådeløst selvkritisk. En refusjon seint på 90-tallet førte til over 20 år med finpussing av opptil flere manus. Språk, handling, persongalleri - alt ble plukket fra hverandre og satt møysommelig sammen igjen og igjen.

- Jeg bestemte meg for at denne sender jeg inn uansett, for jeg kommer aldri til å bli fornøyd. Jeg begynner å bli gammel, tenkte jeg. Nå må jeg bare gjøre det. Så sendte jeg den til Gyldendal. De har trykket den på papir, og nå sitter vi her.

- Aldri smugla hasj

Romanfiguren Stian er høyt utdannet og livnærer seg ved å oversette sakprosa og tekniske manualer. Ved siden sper han på inntekten ved å smugle hasj, sammen med et broket karaktergalleri av usannsynlige narkokriminelle.

Stian vil ut av gamet, men bestekompisen Tore trekker ham tilbake for - du gjettet riktig - én siste jobb.

- Han er ikke en typisk kriminell. Hele smuglernettverket jeg har funnet på består av utypiske folk. Stian har en master i litteraturvitenskap, og en av kontaktene hans er trebåtentusiast. Det er fri diktning, men det virker ikke totalt usannsynlig på meg at det kanskje finnes noe sånt.

Skal man først smugle narkotika, virker det som en fornuftig måte å gjøre det på, synes han.

- Det er sånn jeg ville gjort det. Men jeg har aldri smugla hasj, bedyrer han.

<strong>ALLTID SKREVET:</strong> Martin Sellevold har skrevet siden han var barn. I år debuterer han med røverromanen «Bikkjevakt». Foto: Christian Roth Christensen
ALLTID SKREVET: Martin Sellevold har skrevet siden han var barn. I år debuterer han med røverromanen «Bikkjevakt». Foto: Christian Roth Christensen Vis mer

Den siste rave-jakta

Helt ukjent er han imidlertid ikke med samfunnets skyggesider.

- Jeg er 43, så jeg var i mine formative år på slutten av 90-tallet. Jeg var raver da rave fortsatt var underground. Det var en jævlig kul tid. Den varte ikke så lenge. Plutselig ble det mainstream, og alt forsvant. Men da var jeg i kontakt med, og levde i, Oslos underverden.

Undergrunnsmiljøene gled inn i hverandre, sier han.

- Rave. Dop. Litt annen kriminalitet - akkurat det var jeg ikke involvert i. Men det var kanskje den mest interessante tiden av livet mitt. Mye begynte nok der. I hvert fall min kunnskap om, og følelse med, de mer skyggefulle delene av samfunnet.

Knark

I rave-miljøet var det (tro det eller ei) en viss forekomst av narkotiske stoffer, forteller han.

- Ecstasy var helt nytt. Alle vi holdt på med det. Og det er jo ulovlig. Så du er i kontakt med dealere og pushere, og de er jo ekte kriminelle. De har sine smuglerkontakter. Så har du dem som er lenger ute på hardere ting. Som driver med hverdagskriminalitet. Stjæler biler, sånne ting.

Selv var han stort sett mest opptatt av å høre musikk og danse på utesteder som Sikamikanico i Oslo, sier han.

- Men det er jo overlappende miljøer. Når du først er underground, møter du de andre som er underground også. Sex og dop og techno-musikk. Alle mine har klart seg bra, men det er jo noen det gikk til hælvette med.

Likevel ser han tilbake på 90-tallet gjennom rosenrøde briller.

- Jeg har blitt en gammel mann som mimrer. Men det var jo helt jævlig da, mye av det. Når du er 18 og har angst, da er livet hardt, uansett hvor kult det er etterpå.

<strong>GAVE:</strong> - Jeg vet ikke hva den betyr. Dere får finne henne og spørre, sier Sellevold om tatoveringen han fikk påspandert en natt på 90-tallet. Foto: Christian Roth Christensen
GAVE: - Jeg vet ikke hva den betyr. Dere får finne henne og spørre, sier Sellevold om tatoveringen han fikk påspandert en natt på 90-tallet. Foto: Christian Roth Christensen Vis mer

Unorsk

Eventyr på de sju hav er ikke det vanligste temaet for bejublede romandebuter i Norge.

- Forlaget kaller det en røverroman. Det er en unorsk sjanger, har jeg fått beskjed om. Det stemmer nok. Det er vel ikke så mange i akkurat denne sjangeren på norsk. Det hadde vært kult hvis det var det, men folk må få gi ut og lese det de vil.

Det får han ikke gjort noe med uansett.

- Jeg skriver for å underholde meg selv, og håper jeg kan underholde andre. Jeg prøver ikke å si noe fryktelig dypt om så veldig mye. Målet er at det er troverdige personer som befolker historien.

Mystisk tatovering

Stian er en einstøing. Det er Sellevold også, sier han.

- Utprega. Det har vi til felles. Jeg trives i mitt eget selskap, og blir sliten av å være sammen med folk veldig lenge. Jeg liker enkeltindivider, men folk som gruppe er jeg ikke så begeistret for.

Under fotoseansen etter intervjuet faller oppmerksomheten på en tatovering i nakken til Sellevold.

- Den var en gave. Det var ei jente som kjøpte den til meg en natt på 90-tallet.

- Hva er historien bak den?

- Det var historien. Jeg vet ikke hva den betyr. Dere får finne henne og spørre.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer