SKEIVE RETTIGHETER: 6. september kom indisk høyesterett med en 493-sider lang dom om skeives rettigheter, kjønnskamp og kjærlighet. Vi trenger den dommen nå, skriver innsenderen. Her feirer Awadh Pride Committee etter dommen. Foto: Subhankar Chakraborty / Hindustan Times / REX / NTB Scanpix
SKEIVE RETTIGHETER: 6. september kom indisk høyesterett med en 493-sider lang dom om skeives rettigheter, kjønnskamp og kjærlighet. Vi trenger den dommen nå, skriver innsenderen. Her feirer Awadh Pride Committee etter dommen. Foto: Subhankar Chakraborty / Hindustan Times / REX / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Homofili

Alle indere har nå retten til kjærlighet

Jeg gråt da jeg leste dette i dommen: «Historien skylder denne gruppen og deres familier en unnskyldning …»

Meninger

Transpersoners rettigheter trues i Trumps USA. I Dar-es-Salaam, Tanzanias hovedstad, har hundrevis av homofile gått i skjul etter at myndighetene startet en intensiv jakt på dem. Etter valget i Brasil er mange redde for hva som kan skje, ikke minst kvinner og skeive.

Også i Norge går det mot valg, og i den forbindelse er kvinners råderett over egen kropp og abort på forhandlingsbordet.

Vi kan ikke ta noen rettigheter for gitt, ikke noe sted i verden. Og samtidig, denne mørke høsten, finnes det lyspunkter. Den 6. september kom indiske høyesterett med en 493-sider lang dom om skeives rettigheter, kjønnskamp og kjærlighet. Vi trenger den dommen nå.

Vikram Kolmannskog.
Vikram Kolmannskog. Vis mer

Paragraf 377 i den indiske straffeloven har kriminalisert «samleie i strid med naturens orden». Den ble innført av britiske kolonimakter i 1860. Homofili var så avskyelig for dem at det ikke engang kunne nevnes, men det er slik 377 har blitt brukt, som en kriminalisering av homofili.

Seinere innførte britene liknende lover i andre kolonier. Disse er fremdeles gjeldende rett i mange land og brukes i forfølgelsen av skeive.

Det er en grunn til at dommen fra India er viktig globalt. Etter frigjøringen vedtok India en grunnlov. Den er blant verdens mest omfattende og progressive. Samtidig beholdt landet mye gammel lovgivning. Domstolene har ikke brukt 377 mot homofile siden frigjøringen, men bestemmelsen har likevel gjort livet vanskelig for mange skeive. I 2001 gikk Naz Foundation til domstolen for å utfordre den. De opplevde at den var et hinder i deres arbeid med å forebygge hiv og Aids.

Siden har det vært en lang, kronglete vei gjennom det indiske rettssystemet. Mobiliseringen mot 377 har etter hvert bli en bred mobilisering. Og man har vært opptatt av mange arenaer, ikke bare den rettslige.

Det har skjedd mye på denne tiden i India. Jeg har deltatt på Pride i Delhi og andre byer. Jeg har skrevet homoerotiske dikt og noveller som har blitt publisert i India. Jeg har hatt mannlig kjæreste i Bombay uten at vi har lagt skjul på at vi er kjærester. Dommen som kom 6. september er likevel viktig. Dommen falt på min bursdag; nå er det alle skeive inderes bursdag.

Dommerne i «Navtej Singh Johar v. Union of India» henviser til ikke-diskriminering, retten til privatliv og andre menneskerettigheter i grunnloven. Konklusjonen er at 377 må vike for disse.

Dette har blitt omtalt som en avkriminalisering av homofili, men, som en av dommerne sier, «avkriminalisering er et første skritt. Grunnlovsprinsippene som det er basert på er anvendelige for et bredere sett av rettigheter».

Skeive indere har krav på full grunnlovsbeskyttelse. Det kan blant annet bety anerkjennelse av partnerskap og ekteskap, proaktiv ikke-diskrimineringslovgivning, og til og med kvotering til offentlig utdannelse og arbeid. Dommen er noe av det mest progressive og omfattende som har skjedd på dette rettighetsområdet i verden.

Både innhold og form på dommen er uvant. Mobiliseringen mot 377 har inkludert kunstnere, akademikere, journalister og mange andre, og dommen reflekterer dette. Den begynner med et Goethe-sitat: «Jeg er det jeg er, så ta meg som jeg er.»

Dommerne beskriver skeives erfaringer i dagens India, men går også videre og inkluderer blant andre Oscar Wilde og Alan Turing. Medlidenheten skinner igjennom og står i sterk kontrast til kjølig juridisk formalisme. Dommerne går så langt som å be om unnskyldning.

Og de vet hva en unnskyldning må innebære. De uttrykker ansvar og anger for at denne dommen kommer så seint, og de vil forsøke å bøte for noe det gale ved å nå kreve klart og tydelig at skeives rettigheter skal realiseres, at skeives situasjon skal bli bedre i dag og i framtida.

«Historien skylder denne gruppen og deres familier en unnskyldning …» Jeg gråt da jeg leste dette. Dommen gjelder strengt talt bare i India, men den har en universell appell.

Skeive indere har vært opptatt av å alliere seg med kvinnebevegelsen og andre, og har understreket interseksjonalitet og forbindelsen mellom ulike frigjøringskamper. Også dette reflekteres i dommen. Den skeive bevegelsen utfordrer tradisjonelle kjønnsroller og hierarkier og bringer oss nærmere et mer feministisk og frigjort samfunn, ifølge dommerne.

Mobiliseringen mot 377 har også blitt formulert som del av en større kamp for retten til kjærlighet. Som en av dommerne skriver, er det å elske i strid med dominerende normer og skillelinjer noe skeive og andre har til felles.

Dette gjelder selvsagt utover India. Mamma er hindu og av indisk opprinnelse. Pappa er kristen og norsk. De forelsket seg og valgte hverandre på tvers av religion og etnisitet. Ifølge mamma var det først da jeg ble født at min farfar virkelig aksepterte henne og oss.

Også i dag opplever mange noe liknende, i India, Norge og verden for øvrig. Å insistere på retten til kjærlighet kan, som den ene høyesterettsdommeren skriver, transformere samfunn og er egentlig vår alles kamp.

Dommerne kommer med en rekke krav om oppfølging til myndighetene, andre spesifiserte grupper, så vel som indiske borgere mer generelt. Å transformere samfunnet anses som en plikt for alle.

Dommerne skriver også at rettigheter som en gang har blitt gitt ikke kan tas tilbake. Men det er det ingen garanti for, noe vi har sett klart og tydelig i høst. Den beste garantien er kanskje nettopp transformasjonen som de indiske dommerne og vi alle må jobbe for.

På denne tiden feires Diwali, lysets seier over mørket, av mange indere. I siste halvdel av november feires Pride i Delhi. I år er det ekstra grunn til feiring blant skeive indere og andre indere. Men vi kan alle feire nå, for dette er vår felles dom, og vi kan alltid insistere på kjærlighet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.