DEBATT

Debatt: Homofili

Alle indere har nå retten til kjærlighet

Jeg gråt da jeg leste dette i dommen: «Historien skylder denne gruppen og deres familier en unnskyldning …»

SKEIVE RETTIGHETER: 6. september kom indisk høyesterett med en 493-sider lang dom om skeives rettigheter, kjønnskamp og kjærlighet. Vi trenger den dommen nå, skriver innsenderen. Her feirer Awadh Pride Committee etter dommen. Foto: Subhankar Chakraborty / Hindustan Times / REX / NTB Scanpix
SKEIVE RETTIGHETER: 6. september kom indisk høyesterett med en 493-sider lang dom om skeives rettigheter, kjønnskamp og kjærlighet. Vi trenger den dommen nå, skriver innsenderen. Her feirer Awadh Pride Committee etter dommen. Foto: Subhankar Chakraborty / Hindustan Times / REX / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Transpersoners rettigheter trues i Trumps USA. I Dar-es-Salaam, Tanzanias hovedstad, har hundrevis av homofile gått i skjul etter at myndighetene startet en intensiv jakt på dem. Etter valget i Brasil er mange redde for hva som kan skje, ikke minst kvinner og skeive.

Også i Norge går det mot valg, og i den forbindelse er kvinners råderett over egen kropp og abort på forhandlingsbordet.

Vi kan ikke ta noen rettigheter for gitt, ikke noe sted i verden. Og samtidig, denne mørke høsten, finnes det lyspunkter. Den 6. september kom indiske høyesterett med en 493-sider lang dom om skeives rettigheter, kjønnskamp og kjærlighet. Vi trenger den dommen nå.

Paragraf 377 i den indiske straffeloven har kriminalisert «samleie i strid med naturens orden». Den ble innført av britiske kolonimakter i 1860. Homofili var så avskyelig for dem at det ikke engang kunne nevnes, men det er slik 377 har blitt brukt, som en kriminalisering av homofili.

Seinere innførte britene liknende lover i andre kolonier. Disse er fremdeles gjeldende rett i mange land og brukes i forfølgelsen av skeive.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer