Alle kan få en hit

TULLEMUSIKK: Det har vært litt av ei uke. Det begynte med at Svein Krogstad/Tom Brudviks «Med på alt» karet seg til en femtendeplass på VG-lista. Deretter meldte Aylar at hun har popstjerneplaner, Jan Erik «Autofil» Larssen lanserte sommerhitforsøket «Sommer\'n er her igjen», og Pia Haraldsens Cosmopolitan-kopi av Toni Basils «Hey Mickey», «You Got It», sirkulerte rundt på Internett. På søndag fortalte så Steinjo «Slå på ring» Grieg Halvorsen at tulletrancelåta «Been There. Done That» kommer til å bli årets russehit. Norsk musikkliv har de siste dagene framstått mer som en Singstar-fest for tv-kjendiser, enn en seriøs bransje. Hvorfor må disse folka på død og liv alltid begynne å synge?

I USA HAR DE til og med laget tv-program om fenomenet. Med brask og bram proklamerte NBC i 2004 at de var i ferd med å produsere programmet «I Am A Celebrity But I Want To Be A Popstar». Det ble aldri noe av, men i fjor begynte musikkanalen VH1 å sende «But Can They Sing?», et slags kjendisidol for skuespillere og kjente tv-tryner. Som musikkarrierene til Eddie Murphy, Tyra Banks, Naomi Campbell og Bruce Willis ble det dessverre ingen stor suksess. Det var rett og slett for grusomt.

HER I NORGE er det derimot ikke rart at folk prøver seg på litt raske penger. Det funket jo for Kristian Valen. «Listen when alone» beviste at trynefaktor har mer å si for salgstall enn musikalsk talent, og «Respekt for Grandiosa»-suksessen demonstrerte at man ikke engang trenger et kjent ansikt for å selge plater. Man trenger faktisk bare et kjent produkt .

EN KJENDISTULLELÅT kan være morsomt. Fem er overkill. Forhåpentligvis blir det så mye at de slår hverandre i hjel på veien opp hitlistene. Men det er slett ikke sikkert. «Hvem som helst kan få en hit», fortalte en kjent norsk produsent meg en gang. «Det eneste man trenger er autotune». Det lover ikke godt for sommerhitsesongen.