Debatt: Skatt på tips

Alle kan tape på avgift på tips

Det er en logisk brist i de nye reglene for beskatning av tips: Regjeringens krav om at det skal betales arbeidsgiveravgift for den tips som innrapporteres til skattemyndighetene.

SKATTEPLIKTG: Bartendere i Oslo har delte meninger om skattelegging av tips. Video: Malene Storrusten / Dagbladet Vis mer
Meninger
Kristin Krohn Devold.
Kristin Krohn Devold. Vis mer

Finansminister Siv Jensen hadde mandag et innlegg på trykk i Dagbladet for å forklare arbeidstakere om hvorfor skatt og avgift er bra for dem.

Siv og jeg kan være enige om at alle bør betale sin skatt, både for egen del og for fellesgodene vi alle får, men det er en logisk brist i de nye reglene for beskatning av tips som regjeringen har innført. Trolig er det derfor stort sett alle servitører og serveringsbedrifter er misfornøyde. Jeg sikter til regjeringens krav om at det skal betales arbeidsgiveravgift for den tips som innrapporteres til skattemyndighetene.

De finanspolitiske talspersonene i regjeringspartiene har da også bedt om at regelverket for skatt på bruk av bonuspoeng og andre naturalytelser – blant annet til frivillige – skal ses på av Finansdepartementet på nytt. Jeg håper finansministeren ender opp med å revurdere både skatten på naturalytelser til de mange frivillige, og til å fjerne kravet om arbeidsgiveravgift på tips.

De aller fleste serveringsbedrifter er små, enkeltstående virksomheter. Der gjennomsnittet av norske bedrifter har en lønnsandel på 18,6 prosent av alle utgifter, har bedrifter innen overnatting og servering en andel på hele 38 prosent.

Selv om det er vekst i antall bedrifter og arbeidsplasser i disse næringene og vekst i omsetningen, så betyr ikke det at overskuddene følger etter.

For reiselivsbedrifter lå en gjennomsnittlig driftsmargin på 1,8 prosent i 2017, mot 6,6 prosent for alle næringer. Hadde det vært rom for å ta seg bedre betalt for lunsjen, middagen eller cocktailen, så hadde det nok blitt gjort for lengst, men betalingsviljen til deg og meg er også avgjørende her.

Til sammen gjør lønnsutgiftene, den begrensede betalingsviljen og de små driftsmarginene, reiselivsbedriftene ekstra sårbare for uforutsette utgifter. Å betale 14, 1 prosent arbeidsgiveravgift på toppen av dette, og det av penger som er gaver gjesten gir til den ansatte, er åpenbart en svært kostbar utgift det er umulig å forutse størrelsen på.

NHO Reiseliv var sterkt imot da det var et forslag på høring fra Skatteetaten og i Stortingets finanskomité. Da det ble vedtatt regelverk, så vi ingen annen utvei enn å anbefale våre bedrifter om å benytte den muligheten som var gitt om å inntektsføre tips på bedriften og trekke utgiftene fra denne inntekten. Det anbefalte vi fordi alternativet for svært mange av bedriftene ville være nedbemanning eller nedleggelse. Da ville både staten, de ansatte og gjestene tape, i tillegg til eieren av kafeen, baren eller restauranten.

Vi kan alle være enige om at det har vært for slapp skattebetaling av tips. Den lave sporbarheten gjorde det nok fristende å glemme det for den enkelte tipsmottaker. Når mer og mer av tipsingen nå skjer over sporbar betalingsteknologi, var det en gyllen anledning til å rette opp dette. Serveringsbedriftene har også åpnet opp for at de kan bistå skattemyndighetene med en slik oversikt. I stedet har vi endt opp med en ordning som ingen i bransjen ønsket seg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.