KATTER ER FAMILIEDYR: Viltlevende katter får store helseproblemer og de sliter med ekstrem kulde, smittsomme sykdommer og å skaffe nok mat, skriver artikkelforfatter. Foto: Impact Photography / Shutterstock / NTB Scanpix
KATTER ER FAMILIEDYR: Viltlevende katter får store helseproblemer og de sliter med ekstrem kulde, smittsomme sykdommer og å skaffe nok mat, skriver artikkelforfatter. Foto: Impact Photography / Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Katter etterlatt på øy:

Alle katter fortjener et hjem

To katter har vært forlatt på en øy i 15 år. Man kan undre seg over hvorfor vanskjøtsel av katt er så vanlig og at tilsynelatende oppegående voksne mennesker velger å begå slike grove lovbrudd.

Meninger

I VG 5. august kan vi lese den triste saken om et par katter som Smedholmen friluftsskole har etterlatt på en øy utenfor Fitjar. Man kan undre seg over hvorfor vanskjøtsel av katt er så vanlig.

Katten er et familiedyr, slik som hunden og finnes ikke viltlevende i norsk natur. Noen steder i landet har menneskene som eier katter forsømt sin plikt til å ta vare på katten sin og katter har fått lov til å formere seg fritt og dannet viltlevende kolonier. Slike kolonier gir svært dårlig dyrevelferd for katten og det hadde vært fullstendig uakseptabelt, for folk flest, om vi hadde hatt tilsvarende kolonier med forvillede hunder.

Viltlevende katter får store helseproblemer og de sliter med ekstrem kulde, smittsomme sykdommer og å skaffe nok mat. Helsetilstanden til kattene på Smedholen var svært alvorlig og preget av langvarig vanskjøtsel da vår lokalavdeling Dyrebeskyttelsen Norge Bergen og Hordaland hentet kattene i begynnelsen av august.

Dyrebeskyttelsen Norge har 28 lokalavdelinger som arbeider systematisk mot dumping av katter og holdningsskapende arbeid for å bedre kattens kår. Dette arbeidet har kommet langt mange steder i landet. Dyrebeskyttelsens Norge sitt systematiske arbeid gir gode resultater, men det dukker stadig opp nye kolonier av katter som følge av menneskers ansvarsfraskrivelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

La oss få det helt på det rene at katter har juridisk beskyttelse iht. dyrevelferdsloven på lik linje med andre dyr, og at det er katteholder eller katteeier som har det juridiske ansvaret for å sørge for at katteholdet er i tråd med loven. I dette tilfellet er det Smedholmen friluftsskole ved Einar Matre som er katteeier.

Skolen tok kattene med til Smedholmen for 15 år siden for å bruke dem som musefangere. Etter at friluftsskolen ble avviklet ønsket skolen at kommunen skulle ta over ansvaret for kattene, noe kommunen sa nei til.

Einar Matre som driver Smedholmen friluftsskole, har forsømt sine plikter som katteeier på det groveste. Mattilsynet har utviklet en veileder for hold av katt. Dette er et godt dokument for alle som har katt og et dokument alle kommuner bør sette seg inn i.

Veilederen starter med en påminnelse om varslingsplikten, paragraf 5 i dyrevelferdsloven; «Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet».

I veilederen slår Mattilsynet fast at eier er ansvarlig for katten, også når eier er bortreist. Det er ikke nok at naboen fyller på tørrfôr og vann utenfor huset i ny og ne. I veilederen står det: «Kattepasser skal hver dag sjekke at katten ikke er syk eller skadet, og ta den med til veterinær hvis nødvendig».

Ifølge Matre har kattene hatt tilsyn tre ganger i uka de årene de har vært på øya, og det i seg selv er helt uholdbart. Dette er ikke forenlig med godt kattehold. Matre skylder videre på at han fikk liten tid til å rydde husene da avtalen med kommunen opphørte og at kattene ikke fikk nok stell i denne perioden.

Sannheten er at kattene på Smedholmen har hatt for lite stell og tilsyn i 15 år. Den siste tiden har de blitt svært syke og medtatte grunnet alvorlig vanskjøtsel. Ansatte i kommunen har hatt kjennskap til kattene på øya og det virker som de har forsømt sin varslingsplikt til Mattilsynet.

Det var først da Dyrebeskyttelsen Norge Bergen og Hordaland ble varslet om saken at det ble tatt affære. En av våre frivillige reiste ut på øya og tok hånd om kattene etter 15 år med vanskjøtsel og minimalt med tilsyn.

Dyrebeskyttelsen Norge ser svært alvorlig på vanskjøtsel av dyr og denne saken føyer seg inn i et stadig økende antall anmeldelser av vanskjøtsel og dumping av dyr. Kommunen og dyreeier har tilsynelatende ikke ofret disse kattene en tanke på lang tid og de bærer begge en del av ansvaret.

Vest politidistrikt fikk «dyrepoliti» i 2017 og ble lovet øremerkede penger til nye stillinger for å jobbe med dyrevelferd. Vi forventer derfor at vår anmeldelse ikke blir henlagt, men at saken etterforskes grundig og at både dyreholder og personer som har unnlatt å varsle Mattilsynet, blir straffeforfulgt.