- Alle kongelige brev er ødelagt

MOLDE (Dagbladet): - Både kong Olav og kong Haakon makulerte systematisk alle private brev som hadde interesse. Det finnes ikke et brev igjen etter dem i slottsarkivet, forteller Lars Roar Langslet.

Brevbålet i Rio

Dette fant Langslet ut da han arbeidet med sin biografi om kong Olav, som kom i 1992. Da hadde biograf og tidligere kulturminister Langslet tilgang til det kongelige bibliotek og arkiv på Slottet. Det er i dette arkivet de kongelige brev skal oppbevares. Her var det lite å hente.

Gallionsfigurer

- Jeg fant ikke ett brev. I arkivet lå det bare noen taler, men også dette materialet var mangelfullt, ettersom kong Olav stadig ble friere uten manuskript.

- Hvorfor ødela de brevene?

- Mitt inntrykk er at Olav og faren ødela brevene ut fra det syn at de var gallionsfigurer. De skulle ikke etterlate seg noe om personen bak maska.

Dermed må Riksarkivaren belage seg på et slunkent arkiv når de etter sommeren tar kontakt med Slottet for å se på brevsamlingen. Her hadde de blant annet sett fram til å se Ragnhilds tilsvar til sin far kong Olav. Men også disse brevene kan være ødelagt. Ragnhild har brent de mellom 1500 og 2000 brevene hun fikk fra sin far.

Kongelig arkiv i nabolandene

Langslet mener det nå er på høy tid at Riksarkivaren og norske myndigheter får til en skikkelig arkivordning for rojal korrespondanse. I tillegg til biografien «Kong Olav den V av Norge» har Langslet skrevet biografien «Den glemte konge. Christian den VIII». I arbeidet med sistnevnte bok fikk han tilgang til slottsarkiver på Amalienborg i Danmark.

- Både Sverige, Danmark og England har i generasjoner tatt vare på brevvekslingen mellom kongelige. På Amalienborg var dette svært velordnet. Etter 1814 ble sågar brevene som tilhørte det norske kongehus deponert fra Danmark til Riksarkivaren i Norge, forteller Langslet.

Klandrer ikke Ragnhild

Han vil imidlertid ikke klandre prinsesse Ragnhild for at hun har brent brevene fra sin far. Forfatteren snakket aldri med Olav om brevene, men han tok det opp med Ragnhild:

- Ragnhild fortalte meg at hennes far var engstelig for at brevene skulle komme ut. På grunn av denne redselen tror jeg ikke han skrev om politikk eller noe som har offentlig interesse. Han skrev om rent private trivielle ting, som helsetilstanden sin. Ragnhild har brent brevene fordi faren ønsket det.

- Men du som selv er biograf, synes vel det er et tap at brevene forsvinner?

- Ja, men kritikken må først og fremst rettes mot at vi ikke har hatt noe skikkelig system for arkivering. De kongelige brevene burde deponeres til Riksarkivaren etter en viss tid. Brevene skal selvfølgelig ikke gjøres tilgjengelig for alle, men ha en beskyttelsesklausul. Disse brevene er svært viktig historisk stoff, understreker Langslet.