- Alle kubanere er gale

Hjemme er det ingen som kaller Abilio Estévez (45) forfatter. Selv om hans første roman allerede er en internasjonal suksess. Nå også i Norge.

Abilio Estévez har skrevet en eneste roman. Den er allerede lansert i elleve land. I høst kom den på norsk: «Ditt er riket». Kritikerne roser kubaneren, og boka er blitt Estévez' internasjonale gjennombrudd, etter flere diktsamlinger og noveller. Han er forsiktig med å kritisere revolusjonens grep om forfatterne i hjemlandet, men håper at resten av verden snart oppdager den kubanerne.

Romanen hans er lagt til et gods før revolusjonen, og hovedpersonene er selvsagt kubanere; etterkommere av tungsindige spanjoler og slitne negerslaver - og mer eller mindre steingale.

Kollektiv nevrose

- Cuba er et land med gale folk, sier Estévez, og understreker at han mener det helt bokstavelig.

- For å forstå dette må man leve på Cuba. Vi er besatt av en kollektiv nevrose. Magien intervenerer i dagliglivet, og du vet ikke helt hva som er fantasi og virkelighet. Men det er en ganske morsom galskap. Det er tross alt folk som har lært seg å leve med mangler og delvis håpløse forhold - og som samtidig stråler av livsglede, vi snakker om.

Kubansk tragedie

Estévez hadde to mål da han skrev boka. Det ene: Han ville fortelle om sin barndom fra tida før revolusjonen. Det andre: Noe så ubeskjedent som å ære litteraturen.

- Hvordan er det å være forfatter på Cuba med en streng sensur fra Castros hærførere?

- Egentlig er det ikke noen praktiske forordninger som sier at slik skal det være, og ikke slik. Det er en slags djevelsk mekanikk som ligger der, som for min del gjør at jeg anvender en slags intern sensur. Men dette gjelder meg, og jeg har et klart inntrykk av at de unge forfatterne på Cuba ikke har denne. De er aggressive, opprørske - og det er sunt for den sterke kubanske litteraturen.

- Men blir de opprørske forfatterne publisert?

- Det er det som er problemet. Det er hovedsakelig økonomisk, mener jeg. Vi har ikke penger, og forlagene har ikke papir. Det brukes til å rettferdiggjøre at storslåtte manuskript ikke blir publisert på Cuba, sier havanneseren.

Selv kom han ut på et forlag i Spania lenge før han ble utgitt på Cuba.

I hjemlandet har han bare solgt 2000 bøker og er ikke blitt omtalt som forfatter en eneste gang.

Sta

- Har du selv hatt problemer med myndighetene?

- Nei, jeg har verken fiender eller venner. Jeg har forsøkt å holde meg i utkanten.

- Er det derfor du har overlevd som forfatter på Cuba?

- Jeg bor på Cuba av pur stahet. Ikke fordi livet mitt er spesielt behagelig der. Det kan hende jeg kunne ha levd bedre et annet sted, ikke minst materielt. Men jeg tror jeg ville ha manglet den åndelige næringen som jeg finner på Cuba. Og som jeg tror jeg bare finner der. Det er der jeg har mine bånd, mitt liv - men selvsagt; man må ofte ha avstand til det for å se det.

Jeg fikk ideen til min bok på Sardinia.

- Støtter du revolusjonen?

- Vanskelig å svare på. Det er vanskelig å støtte et sosialt prosjekt som har spilt fallitt. Det er ikke sosial likhet på Cuba. Premissene som man la til grunn, er ikke blitt oppfylt. Det eneste jeg støtter, er litteraturen.

- Har revolusjonen vært bra for litteraturen og kulturen på Cuba?

- Jeg kjenner ingen annen virkelighet. Det er helt håpløst for meg å svare på, sier han, og understreker at Cuba alltid har hatt en sterk litterær tradisjon.

Nei til diktaturet

- Men hvis du vil at jeg skal svare ja eller nei på spørsmålet, så må jeg si nei til diktaturet.

- Er du redd for å få bråk når det du nå sier kommer på trykk?

- Vel, hva skal vi gjøre med det?

Sier Estévez, og ler. Gal som han er.

GAL OG KUBANSK: - Cuba har alltid levd i en historisk frustrasjon, mener forfatteren Abilo Estevez.